GPS er basert på satellittmåling ved at alle biler har en bombrikke. 15 foreslåtte bomstasjoner mellom 6–7 soner på Tromsøya vil bli overflødig. Passering mellom sonene kan i stedet registreres av satellittene. Men mulig forenkling stopper ikke der. Satellittene kan følge bilen fra start til stopp. Det vil si at vi kan måle kjørte kilometer enda enklere enn sonepasseringer. Dermed kan vi gjøre sonesystemet overflødig og kvitte oss med det.

Det kan medføre at vi unngår soneinndeling av Tromsøya med fengselsvegger mellom sonene og bydelsghettoer med besøksproblemer mellom sonene. Vi kan gjøre de korteste turene avgiftsfrie, for eksempel all kjøring under to kilometer per tur.

Fjerning av sonene gir store kostnads- og driftsbesparelser. Hittil har veivesenet ikke beregnet hvor mye penger som skulle brukes til sperringer, veiomlegging, veiavkutting, nye gjerder og gjenbygging for å unngå snikkjøring mellom sonene. Det er enorme beløp som kan spares, foruten at byen ville bli ekstra utrivelig å bo i. All ekstrakjøring, køer og omkjøring på grunn av køer og sperringer mellom sonene forsvinner. Miljøregnskapet og økonomien blir mye mer positiv.

Med en avgift per kjørte kilometer ligner dette systemet på drivstoffavgiften. Det kan bli like effektiv og rimelig innkreving. Forskjellen blir blant annet at elbiler og hybrider fanges opp av systemet. Uansett blir dette mer rettferdig enn det helt forkastelige sonesystemet, med spesiell favorisering av sone 1 i sentrum.

Noen politiske partier er motstandere av bomsoner og bomstasjoner og positive til fortsettelse av drivstoffavgiften. Avstanden mellom standpunktene bør nå kunne bli mindre. Det gjenstår å krangle om avgiftens størrelse og pengebruken. Men det viktigste blir å få bomsonene fjernet, og nå blir det mulig.

Avgiftspartiene har hittil gått inn for 8 milliarder i pengebruk over 20 år. Tilhengerne av drivstoffavgift ligger på omtrent halve beløpet med forutsetning om at staten tar 50 prosent av utleggene. Den totale investeringspakken inneholder cirka 45 prosent pengebruk til allmennveier og 55 prosent til sammen til sykkelveier/gangstier/kollektiv.

Uenigheten er mye knyttet til rekkefølgen for bygging av allmennveier i forhold til særgruppene. Men det prinsipielt viktige er dette: Er det riktig at bilistene som gruppe alene skal betale for veier til sykler/gange/kollektiv, uten at disse gruppene betaler noe selv? Er det i det hele tatt lovlig ut ifra EØS-reglene? Hittil er ikke lovforholdet særlig inngående besvart.

Partiene bør bli enige om at nytt bomsystem kan vente til GPS-systemet kan brukes, og at soneinndelingen kan avskaffes. I mellomtiden har vi drivstoffavgiften, eventuelt forhøyet. Så kan partiene klargjøre sine holdninger til bomsonene og beløpsomfang for avgifter og investeringer.