Stadig flere av oss lever lenger. Mange får en ny vår når man går av med pensjon. Man har mer tid til seg selv, venner, barnebarn og fritidsinteresser. Men smått om senn kommer dagen når man får behov for hjelp i hverdagen.
Omsorgen vi da skal gi våre eldre, handler ikke bare om riktige medisiner eller varme hender som hjelper en gammel kropp opp av senga.
Det handler like mye om hvordan vi har det alle timene vi er våkne: at vi får hygge oss med venner, gå en tur, lytte til musikk, og spise god og næringsrik mat. Voksne mennesker må få bestemme over innholdet i livet selv. Mange kommuner gjør en god jobb med dette. Men det er store forskjeller. Jeg mener det er vår jobb som politikere å rydde opp der det trengs. Uansett hvor i landet man blir gammel, skal man få være gammel nok til å bestemme selv.
Skal vi få til dette må kommunene lære av hverandre. Vi må løfte opp de gode eksemplene fra kommunene som gir spesielt gode tjenester. Kommunene må bli bedre til å lære av hverandre. Det som virker må gjødsles.
Derfor har regjeringen gitt kommunene et nasjonalt støtteapparat for erfaringsutveksling. Dette støtteapparatet har Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslått å kutte ut i sine alternative budsjetter.
Det er en dårlig idé som forsterker forskjellene i Kommune-Norge. Det kan føre til dårligere eldreomsorg for dem som trenger det mest.
Eldreomsorgen skal fortsatt styres lokalt, nærmest de som har behov for hjelp, av dem som best kjenner hvor skoen trykker.
Ved å lære av dyktige kommuner løfter vi eldreomsorgen i alle kommuner. På den måten sikrer vi at flere eldre får bo i en kommune med god eldreomsorg.