Lakselus-debatt:

Innertieren min glapp – Hoaas vil hive skiva

Lakselus: – Lerøy Aurora hevder jeg bommer, men våkne øyne ser at kruttet hans er vått, skriver Ståle P. Fremnesvik i Naturvernforbundet i Troms om lakselus-debatten. Foto: Marit Hommedal/NTB scanpix 

meninger

Lerøy Auroras samfunnskontakt, Krister Hoaas, hevder jeg bommer. Jeg rota det til med et par detaljer omkring lokaliteter, da jeg påpekte at det er langt flere uttak av lusemidler til Lyngenbassenget enn barentswatch.no opplyser om lusebehandlinger.

At innertieren røyk er irriterende nok, for det ga Hoaas bedre odds i forsøket på å avvise mine hovedpoeng. Men våkne øyne ser at kruttet hans er vått, når han prøver å blåse bort skiva.

Utgangspunktet er enkelt: Hoaas gikk først i strupen på journalister, som siterer fiskere og andre på at avlusingsmidler generelt og hydrogenperoksid spesielt kan forklare nedgangen i rekefisket. Han mente at Barentswatch gir opplysninger som avviser dette.

I et svar påpekte Fiskarlaget Nord blant anna at Barentswatch har til dels store feil og mangler.

Hoaas valgte da å ta en titt i VetReg fra Mattilsynet. Så beroliget han med at det er gjort 14 badebehandlinger i Lyngen og Ullsfjord fra 2012 til 2018, og gir inntrykk av at det knapt er noe å snakke om.

Jeg valgte derfor sammen med andre også å se inn i nevnte register fra Mattilsynet. Vi oppdaga da at 11 av 28 uttak av lusemidler, bare til Lyngenbassenget fra 2013 til september 2018, aldri er registrert som behandlinger i Barentswatch. Det er ingenting ved Hoaas sitt svar til meg som rokker ved det.

Men så rota jeg det til en smule. Hoaas har rett i at Uløy tilhører Salmar, ikke Lerøy. Heller ikke Russelva tilhører Lerøy, men det skulle stått Kågen der for 2014. Hoaas har rett i at det ikke ble tatt ut emamektin til Gourtesjouka, men holder kjeft om at det er snakk om deltametrin.

Til slutt roter Hoaas selv, når han ikke finner et uttak i 2017, der jeg faktisk skrev at det skjedde i år.

Dermed gjelder 7 av 11 «uregistrerte» uttak Lerøy Aurora – ikke 8. De fire øvrige gjelder tre andre aktører. Vi beklager denne bommen, Hoaas. Når også du bommer på en detalj, så får vi begge trøste oss med at det er ei utfordring å kryssjekke et excel-ark opp mot en rekke lokaliteter.

For det er ikke bare å sjekke hos Barentswatch, som du først påsto. Tjenesten deres holder faktisk ikke mål, så fiskere, naturvernere, politikere og andre kan ikke stole på at vi finner i nærheten av alle lusebehandlinger der.

Jeg har heller ikke påstått at det skyldes manglende innmeldinger fra oppdretterne. Jeg har bare påpekt at Barentswatch ikke har registrert alt. Jeg anbefaler dere å bidra til at dette kommer i orden, istedenfor å utnytte situasjonen til å tåkelegge.

Nå har riktignok Arnøy Laks følt seg urettferdig behandla, og sier at de aldri brukte deltametrin de tok ut høsten 2015. Jeg har beklaga, hvis enkelttilfellet det var snakk om urettmessig ble ei belastning der det totale bildet var poenget.

For det at 11 uttak ikke er registrert i Barentswatch, kan ikke alle forklares med at midlene ikke ble brukt.

Til Lyngenbassenget er det 17 uttak av bademidlene deltametrin, cypermetrin, azametifos og hydrogenperoksid på under seks år. Det har potensial til å drepe store mengder reker, krill, raudåte og anna fiskeføde.

Hoaas henger seg opp i at jeg også har tatt med emamektin i min oversikt, fordi det ikke er et bademiddel. Jeg er derimot enig med Fiskarlaget, som påpeker at også midler som blandes i fôret er farlige for livet i havet.

Jeg anbefaler virkelig deres siste innlegg, hvor de krever stans i bruken av lusemidler.