Finnmark Ap har det siste året kjørt en kamp for at Finnmark skal bestå som eget fylke, og dette har vært en sak et flertall i Finnmark har vært enige i. Men har vi ikke kjørt denne kampen langt nok eller mener vi oppriktig at Finnmark Fylkesting er det rette organet til å overprøve Stortinget, skal vi virkelig kjøre en rettssak mot staten?

For om det er slik at en aksepterer at det Stortinget som Norges øverste organ har rett til å organisere de øvrige politiske og administrative nivåene, vil Troms og Finnmark være en realitet i 2020. Og mener vi at den jobben som gjøres på fylkesnivå er viktige for befolkningen i regionen, ja da må vi begynne å jobbe og slutte å bruke fylkestinget til en politisk kamparena der vedtakene som gjøres betyr lite så lenge vi kan markere oss politisk.

For når Finnmark Arbeiderparti maner til at Finnmark skal stå for en alenegang og partiet spør retorisk «hva som skjer om vi i fylkestinget nekter å få på plass en fellesnemnd for Troms og Finnmark – hva gjør Stortinget da?», blir det meningsløst.

For dette kjenner de svaret på allerede. Stortinget og kommunaldepartementet kommer til å sørge for at de høyst nødvendige forberedelsene er gjort for det nye fylket og sikre at det blir avholdt et valg i 2019. Når til og med partileder Jonas Gahr Støre har gjort det klart at stortingsvedtaket står, ja da står det.

Om vi fikk satt ned en fellesnemnd i desembermøtet, ville arbeidet med å forberede det nye fylket være i gang på nyåret. Alle partiene måtte da stille til valgkamp på de resultatene som ble levert i fellesnemnda. Alle ville kunne se hvordan Ap og H, SP og Frp ønsket å organisere den nye regionen. Og dette ville opplagt vært en fordel for dem som er opptatte av å bevare flest mulig arbeidsplasser i Finnmark.

Enda mer innlysende er det at det nye fylket ville vært bedre rustet for å løse oppgavene knyttet til samferdsel og de videregående skolene. Men det blir trolig ikke å skje. Finnmark Arbeiderparti har tatt en avgjørelse på vegne av Troms og Finnmark, la oss heller gå ned med flagget til topps enn å styre noe som helst.

Som grunnlag for å følge denne protestlinjen fremstår det for meg som umulig at dette gjøres av hensynet til innbyggere i Finnmark, både omdømmet og tilliten blir skadelidende. Den viktigste årsaken til ikke å opprette nemnda virker å være at Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark skal slippe å møtes, slippe å avgjøre fremtiden til Troms og Finnmark.

Og så slipper de samtidig den ubehagelige gjennomgangen av økonomien til Finnmark fylke, et fylke som har vært styrt av Arbeiderpartiet siden fylkestinget ble etablert.

Så selv om et stort flertall i Finnmark ønsket at fylket skulle bestå i samme form som i dag, tror jeg de aller færreste ønsker et utvidet selvstyre med utgangspunkt i Finnmark fylkesting.

Jeg tror flertallet i Finnmark ønsker at vi aksepterer at Stortinget er vårt øverste organ og at vi dermed plikter å følge landets lover og regler. Høyres fylkestingsgruppe har ikke ønsket å bidra til en opphetet debatt, vi har hele veien forsøkt å svare saklig og ikke bruke for store ord. Men det som nå skjer opplever jeg som skammelig.

Måten fylkestinget nekter å forholde seg til de oppgaver vi skal løse for befolkningen i Troms og Finnmark, men enkelt og greit velger å sabotere prosessen for så å avskrive seg et hvert ansvar, kommer til å bli husket som intet annet enn skammelig.

Tiden er kommet for Finnmark fylkesting til å akseptere at Stortinget har det endelige ordet, der finnes en tid for alt, også en tid for fornuft.