Havbruksnæringen har skapt vekst og utvikling i Tromsø og store deler av landsdelen fordi man har klart å utnytte fordelene rent og rikt hav gir. Selv om en gang man i fremtiden vil kunne se økt produksjon både på land og langt til havs vil absolutt det aller meste av produksjonen og veksten måtte skje i kystnære sjøarealer.
Vedtaket fra Tromsø kommunestyres flertall bestående av Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG er sterkt beklagelig, noe som NHO Arktis vanskelig kan se tjener Tromsø til ære. Det er en næringspolitikk som verken tjener byen, landsdelen eller landet.
I tillegg er det et luftslott som ikke er gjennomførbart i dag innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Nok en gang så tar stemmene i sosiale mediene til orde for «det må en rik næring kunne tåle». Det er ikke slik at man forblir rik hvis man lar pengene fosse ut til alle slags mulige innfall fra kommunestyresalen i Tromsø.
Det er jo i seg selv imponerende at man vedtar slikt i et kommunestyre etter innfallsmetoden. Et kommunestyre som ikke har myndighet til å dele ut konsesjoner. Et kommunestyre som heller ikke har forstått at det ikke er noen tidsavgrensede konsesjoner som er gitt. Derfor trenger de heller ikke fornyes.
Når sittende ordfører Kristin Røymo hevder at dette er et vedtak av omtanke for næringen så blir det ganske hult. Hun hevder vedtaket ikke er avvikling men utvikling. Da burde Røymo komme seg ut av kontoret og kommunestyresalen og faktisk snakke med næringen. Ikke belære dem i vedtaks form. Enda mer spesielt er det at man stemmer slik igjennom bare dager etter at man vedtok et kommunestyreprogram hvor det ikke er nevnt med ett eneste ord at man skal slå beina under ei hel næring med krav som er urealistiske.
Vi kan selvsagt bruke mye tid på å trekke opp diskusjonen på kostnaden av å presse anleggene på land og inn i lukkede anlegg. Det som utvilsomt vil være konsekvensen er at det vil kaste over bord de fortrinn kysten av Norge har til å drive en slik virksomhet. Det alvorlige er at Tromsø kommunestyres flertall fremstår som næringsfiendtlig og lite interessert i å utvikle næringen i samarbeid med den. Med både Norges Sjømatråds hovedkvarter i Tromsø og Lerøy Auroras hovedkontor, så er det nokså arrogant av kommunestyrets flertall å komme med slike vedtak. De sitter i kommunestyresalen og tror at de har skjønt så utrolig mye mer enn alle andre.
Her er det verdt å lytte til Stig Nilsen konserndirektør for havbruk i Lerøy som understreker betydningen av at vedtak med omfattende konsekvenser er forankret i en god og involverende prosess. En annen forutsetning er naturligvis at kommunale vedtak er i henhold til lover og forskrifter. Og som Nilsen påpeker i iLaks.no:
– Hvis ikke vil det kunne bidra til at samfunnet mister den respekt og tillit man skal ha til våre myndigheter som forvaltere.
Vedtaket gjør flertallet i kommunestyret på samme tid som de bruker flere titalls millioner fra Havbruksfondet til å utvikle andre næringer. Det er en form for pengebruk som står lite til ære for den styrende grupperingen i Tromsø kommunestyre. En næringspolitikk med mangelfull kunnskap og et totalt fravær av involvering er i seg selv så fortørnende at vi kan ikke tenke oss at de har konsultert sine allierte i fagbevegelsen heller.
Det blir jo også spennende å se om Arbeiderpartiets ordførerkandidat foran valget til høsten, næringslivsmannen Gunnar Wilhelmsen, er enig i at dette er måten å drive næringspolitikk på.