Av hensyn til distriktsutbygging og den daværende katastrofale legesituasjonen i Nord-Norge ble realfags- og medisinfakultetet lagt til Tromsø – til tross for motstand både fra lokalt og nasjonalt hold.

Men en entusiastisk Tromsø-ordfører, Kåre Nordgård, omtalte opprettinga av universitetet i 1968 som det viktigste vedtaket for Nord-Norge noensinne. Han hadde nok en anelse om at “noe” ville skje, og at det ville bli stort. Han fikk så definitivt rett.

Når en har lagt bak seg ganske mange tiår, er det forholdsvis lett å foreta virtuelle reiser att og fram i tid. Men som 20-årig hybelboer på Skattøra i 1965/66 var det umulig å forestille seg det som senere skulle komme på dette krattbevokste utmarksområdet midt oppå øya.

Når jeg nå av og til oppsøker universitetsområdet, drøyt 50 år senere, slår det meg at det nåtidige fremstår som om det alltid har eksistert – dersom jeg ikke hadde visst noe annet.

Det er tvilsomt om dagens unge studenter kan se for seg utmarka når de frekventerer det samme området gjennom velregulerte parker, og på brolagte veier mellom en stadig voksende bygningsmasse – for å innta foredrags- og lesesaler, laboratorier og kantiner med største selvfølgelige letthet.

Jubileumsåret går mot slutten, og fagmiljøet på UiT har gjennom året jevnlig forsynt oss med interessante artikler og kronikker. I universitetets levetid har Tromsø dobla folketallet og vel så det. Men lyskasteren må rettes vekk fra selve byen for å kunne sette søkelys på hva UiT har betydd for hele landsdelen, for nasjonen Norge og i global sammenheng. UiT har kort og godt åpna landsdelen for omverdenen, og Nord-Norge blir sett med friske øyne. “Noe” har skjedd, og det har blitt stort.

Dette eksempelet åpner for fremsynet også når det gjelder andre svære nasjonale løft. Politikere på alle nivå, folk fra næringslivet, fra mediene og ulike utdanningsinstitusjoner, ja folk flest inviteres herved til å foreta ei virtuell reise med Nord-Norge-banen fram i tid. Før ombordstigning må alle legge fra seg de snevre bedriftsøkonomiske nytte/kost-brillene for å kunne se klart og ta inn over seg mulighetene som kommer i kjølvannet av jernbanesporene.

Kommende stortingspolitikere og ordførere rundt om i landsdelen vil med stolthet kunne si at beslutningen om å forlenge Nord-Norge-banen har vært det viktigste vedtaket for Nord-Norge noensinne. Fremtidige generasjoners reisende vil stå på perrongene, også i Nord-Norge, og ta det lille steget inn på det utslippsfrie toget – med største selvfølgelige letthet.