De siste årene har vi i Norge fått noen nye ord til vokabularet vårt. Det startet med Black Friday, så kom Black Week. Det som egentlig stammet fra handelsstanden i USA, med salg på varer etter Thanksgiving har plutselig blitt omfavna av norske forbrukere. Og det er ikke til å tro.

I 2017 handla nordmenn for intet mindre enn 3,6 milliarder kroner i norske butikker, over nett og disk, ifølge hovedorganisasjonen Virke. Og i år forventes det at den svimlende summen skal øke til 3,9 milliarder. 1,6 milliarder kroner på denne dagen, og det kun på kjøpesentrene, viser tall fra Virke. Det tilsvarer en vekst på mer enn 16 prosent fra året før, og ifølge ekspertene ligger 2018 an til å sette nye rekorder. Akkurat slik Black Friday har gjort hvert eneste år.

Samtidig som vi lokkes av supertilbud på alt fra dyre merkevarer til støvsugere og datamaskiner, har Prisguiden avslørt at butikkene setter opp prisene fra midten av oktober frem til Black Friday, hvor de dumper prisene, slik at vi skal lokkes inn i butikkene. Når vi først er der, kan vi like gjerne slå til på 3 for 2 tilbud, og nedsatt pris på en rekke varer vi slettes ikke trenger.

Jeg har selvsagt full forståelse for dem som har dårlig råd, og ser på dagen som en mulighet til å kunne gjøre verdifulle innkjøp de ellers ikke hadde hatt råd til. Men innkjøpene som gjøres i dag er mye mer enn det, og historiene som har preget nyhetsbildet denne svarte fredagen er rimelig spinnville.

I Rogaland er Røde Kors i beredskap dersom shoppingen går på helsa løs, og samme sted får vi høre historier fra jenter på shopping som innrømmer at salgsvarer som regel blir hengende ubrukt i skapet. I Oslo har folk sovet i bilen sin, for å kunne vært først i køa når kjøpesenteret åpnet klokka 05.00.

Sannheten er at forbruket til nordmenn er alt for høyt, og om det er én ting vi ikke trenger, er det en ny kjøpefest. Dette forbruket påvirker igjen miljøet – og ikke på en god måte. Dersom alle skulle hatt et personlig forbruk som oss nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Det sier noe om de vanvittige ressursene som må til for at vi skal leve slik vi gjør i dag, og samtidig som forbruket øker – øker avfallet.

Et av de områdene vi ser det tydeligst, er elektronikk. Samtidig som nordmenns forbruk elektronikk har økt, har mengden elektronisk avfall skutt i været. Etter årtusenskiftet har husholdningenes elektroniske avfall nesten doblet seg, fra 27 000 tonn i 2002 til 50 000 tonn i 2016, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Bare i perioden fra 2010 til 2016 økte det elektroniske og elektriske avfallet med 8 000 tonn, eller 16 prosent.

Det vi i stedet burde stimulere mer til, er gjenbruk og reparasjon. Naturvernforbundet har i flere år bedt om man fra statlig hold skal gi fritak for moms på reparasjoner og utleie av forbruksvarer, slik at det skal lønne seg å heller reparere, eller låne, fremfor å kjøpe nytt. Samtidig har vi gjennom de siste årene sett en voldsom oppslutning rundt Den store Klesbyttedagen, som vi arrangerer hvert år i april. For hver kilo med klær vi bytter i stedet for å kjøpe nytt, sparer vi 4000 liter vann, 3 kilo kjemikalier og 28 kilo CO2.

Heldigvis er det lyspunkt, og vi ser at flere og flere går i motsatt retning. Gjennom uka som har gått har vi fått nyheter om butikker som velger å stenge på Black Friday, fordi de ikke ønsker å være en del av den vanvittige kjøpefesten. Andre butikker har begynt med reparasjon av varer denne dagen, som et motsvar til handelsstanden for øvrig.

For de aller fleste av oss er det mulig å velge seg et mindre belastende forbruk, heller å reparere enn alltid å kjøpe nytt. Eller å lete etter skatter på alt fra finn.no til diverse bytte-grupper på sosiale medier.

Det vi alle sammen uansett burde gjøre, gjennom hele året, er å tenke grundig gjennom alle innkjøp vi gjør, og stille oss spørsmålet: er dette egentlig noe jeg trenger? Med tre ord kan man uansett oppsummere denne fredagen i november: En bekmørk kjøpefest.