Som lyn fra klar himmel ble det plutselig kjent at kommunestyret i Tromsø, nærmest ved et pennestrøk, har endret forutsetningene for en hel bransje, og ingen hvilken som helst bransje heller.

At det har blusset opp mer krangel, tendensiøs polemikk og spissede toner i debatten om lakseoppdrett er det eneste som er sikkert. Næringa har rullet ut hele maskineriet og pepret både tradisjonelle og sosiale medier, med trusler om å flagge ut næringsaktivitet, og med en sedvanlig retorikk, der det med masse utestemme og blokkbokstaver blir tegnet et apokalyptisk fremtidsmareritt for bransjen.

«Skjønner ikke folk at det er oppdrett vi skal leve av når olja tar slutt?» er omkvedet. Oppdrettsnæringa er flinke til dette, men omdømmet deres sliter i motvind for tiden, og det er liten sympati å spore i store deler av befolkningen.

For mens utfordringer med lus, og miljøkonsekvenser ved avlusning, stadig avdekkes, ser også de som er utenfor næringa at pengene strømmer inn. Når skattetallene kommer hver høst, er oppdrettsbaronene godt representert. Laksearvingen Gustav Magnar Witzøe (25) alene har en formue på 11 milliarder, som fortsatt bare vokser.

Det er mange som stiller seg bak Tromsø kommunes vedtak, fordi de har sett seg lei på ei næring som har duret kraftig på i fellesskapets kystarealer.

Vi har ei regjering som nylig ønsket en femdobling av næringa, og som kalte faglig fundamenterte motargument for propaganda fra mørkemenn. Siden den gang har Harald Tom Nesvik (Frp) blitt ny fiskeriminister, en mann som allerede i august måtte be om habilitetsvurdering i behandling av en sak rundt dumping av lusemiddel. Det er ikke rart motkreftene mobiliserer.

Vedtaket i Tromsø kommunestyre forrige uke kom etter et forslag fra MDG til kommunens klima- og miljøplan. At de fikk støtte fra Rødt og SV er som forventet. Men dette hadde aldri blitt noe av, hadde ikke Ap kastet seg på. Det er med deres støtte dette forslaget ble skvist gjennom kverna og vedtatt. Nei til nye oppdrettskonsesjoner, og nei til forlengelse av konsesjoner til eksisterende anlegg om de ikke flytter driften til lukkede anlegg. Hilsen MDG, Rødt og SV - og med Aps velsignelse.

Helt siden har ledelsen i Ap prøvd å vri seg unna et standpunkt de åpenbart finner det svært vrient å forsvare utad. Ordfører Kristin Røymo er ikke enig i vedtaket. Ideologisk sjefstrateg og gruppeleder, Jarle Heitmann, er ikke enig. Gunnar Wilhelmsen, partiets ordførerkandidat for neste valg, skyver det bare foran seg og vil ikke si noe.

«Det er nok å ta tak i, for å si det sånn. Selve vedtaket får du snakke med Jarle og Kristin om», sier han til Nordlys (for Nordlys-abonnenter). Til iTromsø antyder han sågar at det kan bli en intern omkamp.

Stein-Gunnar Bondevik, som for en måned siden var en av tre ordførerkandidater for Tromsø Ap, legger overhodet ikke skjul på hva han mener om vedtaket.

«Hva i alle dager??? Her har det vært tenkt litt for mye på egen hånd», skrev han på Facebook, da nyheten fra iTromsø hadde nådd ham i Brasil. Med tre spørsmålstegn og greier. «Er det ingen voksne hjemme???», kunne han like godt skrevet. Han var iallfall ikke spesielt imponert, noe han tydelig har tilkjennegjort i flere kommentarfelt etterpå.

Cecilie Myrseth, Troms fylkes toppkandidat og stortingsrepresentant for Ap, stemte sågar imot forslaget på et internt Ap-møte. Hun er Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talskvinne, på nasjonalt plan.

Så, til tross for at det er Aps velsignelse som muliggjorde hele dette oppsiktsvekkende vedtaket, som skaper voldsomt engasjement på begge sider av debatten, har vi fortsatt til gode å høre en eneste representant fra byens største parti som faktisk støtter vedtaket de altså har stemt for. Det er i beste fall oppsiktsvekkende.

Ap er et parti som normalt tar slike avgjørelser etter lange, interne debatter, og gjerne i dialog med fagbevegelsen. Nettopp denne litt seige og saktegående måten å håndtere politisk betente spørsmål er en av partiets styrker. Her har de likevel vedtatt noe som de mottar både masse ros og kjeft for, og der en samlet ledelse er uenige med sin egen grasrot. Det er en høyst spesiell situasjon.

Det er iallfall åpenbart at det eksisterer en dyp kløft mellom grasrota og ledelsen i Tromsø Ap når det gjelder oppdrettsnæringas fremtidige rammebetingelser i kommunen. Det må gjøre vondt i det ideologiske selvbildet, når Gunnar Wilhelmsen nettopp har gått til valg på å være en næringsvennlig ordfører, og flertallet i hans eget parti vedtar noe som langt inn i NHO sees på som direkte næringsfiendtlig.

Han vifter dessuten bare spørsmålet om eget standpunkt videre til dagens ordfører og varaordfører, samtidig som han forteller at han nylig har hatt et lærerikt, interessant og lukket møte med Sjømat Norges leder Geir Ove Ystmark. Der ble han neppe rådet til å høre på grasrota i eget parti.

Hva han selv mener om saken, vet vi altså likevel ikke. Og om ni måneder er det valg.