Debatt

Tromsø kan bli et utstillingsvindu for framtidsrettet oppdrett

21. november 2018 kan bli en merkedag for Tromsø og kanskje for flere kommuner.

Barbara Vögele i Miljøpariet de grønne. 

meninger

Når fiskeriministeren sier at man med kommunestyrets vedtak forbyr vekst i en hel næring, så syns vi at det bare er trist. Det han sier med det; er at næringen ikke kan drives miljøvennlig og bærekraftig.

Kommunestyret var modig. 21. november 2018 kan bli en merkedag for Tromsø og kanskje for flere kommuner. At en så stor kystkommune fatter et vedtak om å kreve lukkede anlegg er ikke en selvfølge. Det er et resultat av mange år med iherdig arbeid for et levedyktig og bærekraftig kystfiske, for sunne og rene fjorder og en sunn og ren kyst.

Miljøorganisasjoner, kystfiskere, friluftsorganisasjoner, politikere og mange andre har i mange år snakket om utfordringer knyttet til oppdrettsnæring, rundt middagsbordet, i butikken, sosiale sammenhenger osv. Det er de som har snudd opinionen og gitt politikere ryggdekning til dette vedtaket. Andre kommuner vil helt sikkert følge etter, folk har ikke lenger tålmodighet!

At vedtaket er mangelfullt får være som det være vil. Det er signalene som er sendt som er viktig, og Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil konkretisere vedtaket med krav om utslippsfri produksjon når eksisterende anlegg skal moderniseres, utvides eller når det skal gjøres andre vesentlige endringer. Det har kommunene allerede i dag anledning til, men det er få kommuner som har våget det skrittet. Tidsperspektivet vil være forskjellig for nye og for eksisterende anlegg.

MDG ønsker å legge til rette for oppdrett i Tromsø kommune, men når vekst i en næring går på bekostning av andre næringer eller miljøet, må man stille seg spørsmålet om det er riktig. Kommunestyret har gitt et klart signal om at utslippsfritt oppdrett er velkomment, så får tiden vise om næringen tilpasser seg dette. Jeg regner med at kommunestyret er med på laget når vi tar neste steg!

Norsk Industris «Veikart for havbruksnæringen» har 3x0 (tre ganger null) som mål:

• Null lus: Fremtidens oppdrettsteknologi, driftsregime og/eller lokalisering muliggjør smittebarrierer mellom oppdrettsfisk og villfisk/vektorer og baserer seg på forebygging fremfor behandling.

• Null rømming: Spredning av akvakulturdyr inkludert avkom/kjønnsprodukter skal ikke forekomme

• Null ressurser på avveie: Begrepet omfatter både reduksjon av produksjonssvinn samt oppsamling og utnyttelse av organisk partikulært materiale. Måloppnåelse skal tilfredsstille den til enhver tid rådende konsensus om miljøforsvarlighet og teknisk/praktiske muligheter.

Vi ønsker å stille krav til framtidig oppdrett som er i overenstemmelse med næringens egne målsetninger. Å kreve 3x0 allerede nå og ikke innen 2030 som er næringens mål vil ikke påvirke dagens drift, men vil styre utvikling av framtidens drift!

Tromsø kan bli et utstillingsvindu for framtidsrettet oppdrett. Slik tar vi ansvar, og slik gir vi muligheter! Krever det tid å få tekniske løsninger på plass, så skal den tiden brukes, men uten vekst i ventetiden.

Departementets oppfordring til kommunene om «å sette av areal for å tilrettelegge for vekst der det er mulighet for bærekraftig vekst», kan vi bifalle, men bærekraftig vekst er for oss knyttet til 3x0 kravene.

Fiskeriministeren sier at man ved dette vedtaket forbyr vekst i en hel næring. Det syns vi er bare trist. Det han sier med det, er at næringen ikke kan drives miljøvennlig og bærekraftig. Nesvik burde vite bedre og heller ta vedtaket som en anledning til å stille høyere krav. Krav fremmer utvikling! Man kan ikke forvente at næringa selv blir pådriver for strengere krav, det er det andre som har ansvar for.

Nesvik sier at kommunens oppgave er å legge til rette areal, og at det er andre myndigheter som stiller forurensingskrav, gir utslippstillatelser og ser på hvordan anlegg skal utformes. Han viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i oktober sendte ut et rundskriv til landets kommuner hvor det fremkommer at de skal være svært tilbakeholdne med å stille slike krav til oppdrettsnæringen.

Jeg er glad for at kommunens politikere ikke lar seg instruere på denne måten. De fleste politikere er ikke fagfolk i det fleste sakene de skal ta stilling til. Det betyr ikke at de ikke kan sette seg godt nok inn i sakene til å kunne ta en kvalifisert beslutning.

I denne saken har politikere valgt å definere kommunens krav, og da er det opp til kommunens administrasjon å implementere kravene i samsvar med regelverket. 30 millioner kroner fra Havbruksfondet er selvfølgelig godt å ha, men i dette tilfelle kan penger ikke veie opp for ulempene som følger med oppdrett. Departementets oppfordring til kommunene om “å sette av areal for å tilrettelegge for vekst der det er mulighet for bærekraftig vekst”, kan vi bifalle, men bærekraftig vekst er for oss knyttet til 3x0 kravene. Som et minimum!

At noen trekker inn landbaserte anlegg er for meg overraskende. Vi som var forslagsstillere har i hvert fall ikke snakket om det. Inngrepene som vil være nødvendig for landbaserte anlegg vil være enorme, samtidig som et av Norges fortrinn er store arealer til havs. Så her må vi heller rette blikket lenger ut mot havet og ikke inn mot land.

Og så er det viktig å huske at også annen industri har fått pålegg om å fase ut produkter eller produksjonsmetoder gjennom årene. Mange endringer ble tvunget fram i perioder der industrien mente at det ikke fantes god nok tilgjengelig teknologi. Som resultat av disse strenge kravene og tilhørende tidsfrister har Norge i dag kanskje verdens reneste industri. Miljøpartiet De Grønne vil jobbe for at oppdrettsnæringen blir verdens reneste og mest bærekraftige.