Mandag ble det kjent at kommunen må kutte 90 millioner i neste års budsjett, for å finansiere en pleie- og omsorgssektor som ligger an til å bruke langt mer penger enn man har fått tildelt.
At kommunen har for lite penger til å drifte pleie og omsorg er kanskje årets minst oppsiktsvekkende nyhet. At administrasjonssjefen har lagt opp til et storstilt plyndringstokt av byens barn og unge er derimot helt vanvittig.
LES OGSÅ: Vil ikke kutte i skole for å finansiere helse og omsorg (For abonnenter)
Tromsøskolen og kommunens barnehager er de store taperne i forslaget når eldres lovfestede rettigheter skal finansieres. Administrasjonssjefen foreslår 25 millioner mindre til tromsøskolen i 2019. Barnehagene må også klare seg med 22 millioner mindre enn opprinnelig budsjettert.
Dette vil etter alle solemerker bety færre nye skolebøker, færre vikarer, og dårligere tidlig innsats i skolen. Byens lærere og rektorer har tydeligvis ikke stramme nok budsjett å forholde seg til i dag. Mon tro om det gjør kommunen til en attraktiv arbeidsgiver for nyutdannede lærere, når skole later til å være en årlig salderingspost i budsjettbehandlinger.
Det er kun en måned siden foreldre demonstrerte mot en høyst nødvendig endring i skolestrukturen i Tromsø. En endring i skolekretsen er en parentes sammenlignet med kuttene det nå legges opp til, og byens elever og foreldre har nå virkelig fått noe å demonstrere mot.
BAKGRUNN: Dette er kuttene som skal spare inn 90 millioner hos pleie- og omsorg (For abonnenter)
Barnevernet slipper i administrasjonssjefens forslag unna med et kutt på 4,4 millioner kroner. De hadde i april et sykefravær på hele 20 prosent. Ansatte peker på for knappe ressurser, og underbemanning som en av årsakene til fraværet.
Beskjeden om ytterligere kutt blir neppe mottatt med jubel, og kuttene vil kunne føre til ytterligere svikt i barnevernstjenesten. Når ble det akseptabelt å kutte i utsatte barns lovbestemte rettigheter, for å sikre eldres rettigheter?
iTromsø har i sommer publisert en artikkelserie hvor vi har skrevet om «De glemte barna» i Tromsø, barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt, være seg overgrep, foreldre med rusproblemer eller vold. Ungdommen får hjelp og støtte av Utekontakten i kommunen, et tilbud som også har blitt utsatt for kutt og nedbemanning.
Da iTromsø skrev om problemstillingen var politikerne samstemt i at det ikke blir gjort nok for ungdommen. Hvis barnevernet utsettes for et drastisk kutt, som foreslått, må vi nok forberede oss på flere unge som kommer til å måtte søke hjelp hos Utekontakten. Det ønsker ingen.
Samtidig som kommunen legger opp til kutt i skole, barnehage og barnevern, er mantraet til det sosialistiske regimet at «det er full kontroll over økonomien i kommunen». Særlig Aps gruppeleder og spinndoktor, Jarle Heitmann, bedyrer høyt og lavt at man kun må se på kommuneregnskapet, og der er det ikke underskudd. Ergo er det full kontroll over økonomien, mener Heitmann.
Det hjelper likevel lite om regnskapet går i pluss, om man har spart seg til fant på skole, barnevern og barnehage. Man kan også undre seg om lærerne, barnehageassistentene eller de ansatte i barnevernet deler oppfatningen av at det er økonomisk kontroll i kommunen, når de må forholde seg til brutale kuttforslag.
Administrasjonssjef Britt Elin Steinvegs lovte i februar 2017 at budsjettsyndere skulle straffes, mens de som holder budsjett skulle belønnes. I et rundskriv skrev hun:
«Virksomheter med ansvarsrammer med merforbruk i forhold til budsjett vil bli trukket 20 prosent av merforbruket på neste års ramme, tilsvarende mindreforbruk i forhold til budsjett vil bli tilført 20 prosent av fjorårets mindreforbruk som ekstrabevilgninger på ansvarsrammen påfølgende budsjettår».
Nå virker løftet ikke bare fullstendig glemt, hun gjør sågar det tvert motsatte av hva hun uttalte i 2017. De som holder stramme budsjett straffes nå for å dekke overforbruket til sektorene som ikke holder budsjett.
I formannskapets behandling stemte posisjonen for administrasjonssjefens økonomiske ramme, men signaliserte samtidig at de mente det var uaktuelt å legge regninga på ungdommen. De aner ennå ikke hvor de skal hente midlene. Trolig kommer de nok en gang til å tappe disposisjonsfondet, som Ap til stadighet slår seg på brystet over å ha fylt ved å øke eiendomsskatten. Nå ser det ut som om det kun kommer til å være brødsmuler igjen i fondet, når vi nærmer oss valget.
Å stikke hendene dypt inn i disposisjonsfondet for å berge budsjettet er en engangsløsning. Utgiftene i pleie og omsorg blir ikke mindre, i motsetning til disposisjonsfondet. Når politikerne ikke evner å prioritere, ender de til slutt opp med å måtte kutte der det er mulig. Administrasjonssjefen mener da at det er de unge som skal plyndres.
Dette er ikke en problemstilling som kommer til å bli mindre i årene fremover, med flere eldre, økte utgifter og færre yrkesaktive, sammenlignet med hvor mange eldre som skal forsørges.
Om kostnadene da legges på skole, barnehage og barnevern, kommer vi til å være vitne til et generajonsran, hvor eldres lovpålagte rettigheter trumfer rettighetene til fremtidige generasjoner.