Kommentaren:

Spillet om budsjettet har så vidt begynt

På rådhuset har spillet om budsjettene for de neste fire årene startet – og det ligger an til et skikkelig bikkjeslagsmål mellom politikerne og administrasjonen, skriver Christer Pedersen
meninger

Onsdag ble Magnus Carlsen nok en gang verdensmester i sjakk.

Her på hjemmebane har det også pågått et «mesterskap», men i Tromsø har det mer handlet om et tøft parti «Svarteper».

På rådhuset har spillet om budsjettene for de neste fire årene startet – og det ligger an til et skikkelig bikkjeslagsmål mellom politikerne og administrasjonen.

Kort oppsummering: Administrasjonssjef Britt Elin Steinveg la fram sitt reviderte budsjettforslag for 2019 til politisk behandling – og det politiske Tromsø fikk skremselshikke.

I forslaget fra Steinveg ville hun nemlig ta over 50 millioner kroner fra barnehage, skole og barnevern for å nok en gang prøve å tette det bunnløse hullet i pleie- og omsorgssektoren.

Protestene var umiddelbare både fra politikere, foreldre og fagforeninger – og lederen i Utdanningsforbundet, Rune Bakkejord, karakteriserte forslaget som et «ran av byens barn og unge».

Ikke uventet ble Steinvegs planer tilsynelatende stoppet i formannskapet der både posisjon og opposisjon vendte tommelen ned for forslaget. Fra politisk hold varslet man at det skulle komme «andre finansieringsløsninger» på bordet.

Arbeiderpartiets Marta Hofsøy kalte forslaget «politisk uklokt», og at det var helt uaktuelt for posisjonen å støtte at man tar penger fra barn og unge for å dekke underskudd i en sektor som er notoriske budsjettbrytere.

Samtidig var samtlige politikere enige om at noe må gjøres.

Pleie- og omsorgssektoren er på nytt ute på tynn økonomisk is, og det må legges nye 90 millioner kroner på bordet for å dekke forventet merforbruk.

Det er ikke første gang administrasjonssjefen kommer til politikerne med et budsjett som inneholder tøffe kutt og omprioriteringer.

Høsten 2017 var situasjonen like ille som i dag, og Steinveg fremmet en plan for pleie- og omsorgssektoren som inneholdt en lang rekke dramatiske tiltak – både for brukere av tjenestene og de ansatte.

Også den gangen fikk politikerne bakoversveis, og ville ikke følge hennes råd. Politikerne vedtok isteden at man skulle vente – og vente – og vente på at «tillitsreformen» skulle redde den blodrøde økonomien i sektoren.

Det har – selvfølgelig – ikke skjedd. Fortsatt lekker sektoren som om noen har slått en øks gjennom dørken.

Vis av skade fra forrige gang hun prøvde å gå drastisk til verks har Steinveg valgt en litt annerledes approach.

I 2017 viste ikke administrasjonssjefen til de konkrete økonomiske effektene av kuttforslagene, noe som tillot politikerne å rømme fra regningen.

Denne gangen taler hun økonomisk klarspråk, og viser svart på hvitt at det kommunen satser på pleie- og omsorgssektoren må man hente andre steder fra.

Ved å fremme et så konkret forslag på budsjett oppnår hun flere ting.

• Politikerne kan ikke vri seg unna og si at man ikke skjønte alvoret. Nå må de på banen med tiltak som monner.

• Steinveg viser også – veldig pedagogisk – at kommunebudsjettet må ses under ett, og at om man – enkelt forklart – legger mer penger på matbudsjettet så har man kanskje ikke råd til klær.

• Hun skaper også et engasjement fra brukerne av, og de ansatte i, sektorene som «straffes» av merforbruket i pleie- og omsorgssektoren.

Den kanskje viktigste effekten hennes forslag får er imidlertid at oppvekstsektoren blir skjermet.

Sektoren har i alle år vært budsjettlojale, holdt seg innenfor tildelte rammer – og jobbet hardt og trutt for å holde seg der.

Politikerne vil neppe tørre å røre sektoren etter Steinvegs drastiske kuttforslag som har møtt så kraftig motbør.

Dermed har hun så å si ryddet det mest ekstreme – og minst ønskelige – kuttforslaget av bordet.

Politikerne har sagt at de vil komme tilbake med en annen inndekning av merforbruket i pleie- og omsorgssektoren, og jeg tør å vedde stort på at oppvekstkutt IKKE er en del av deres oppskrift.

Som jeg ser det kan de velge en eller flere veier ut av uføret.

• Bruke av disposisjonsfondet som per i dag er på over 150 millioner kroner

• Se på nivået på eiendomsskatten – selv om det neppe er spesielt populært like før kommunevalget

• Gå direkte på pleie- og omsorgssektoren og kreve at de skal «go cold turkey», det vil si at de umiddelbart må sette i gang enda mer drastiske kuttiltak. Jeg mistenker at det er det siste alternativet Steinveg foretrekker.

Hva som blir den endelige løsningen vil avdekkes på kommunestyrets møte den 12. og 13. desember.

Trolig blir det en kombinasjon av de tre – det vil si en remis.