Tusenvis av statlige arbeidsplasser skal jo ut fra Oslo. De nye fylkene skal få milliarder på milliarder. Men hva har skjedd? «Sammenlignet med dette forslaget, er forslagene i avtalen mellom Regjeringen og KrF som ble inngått i høst svært begrenset.» Denne setninga kan vi lese i fylkesrådets forslag til budsjett og økonomiplan 2019-2022 som skal behandles når Troms fylkesting samles 11.-14. desember.
«Forslaget» som omtales er rapporten fra ekspertutvalget (Hagen-utvalget) som foreslo overføring av minst 5.000 statlige arbeidsplasser til fylkeskommunalt nivå og 15 milliarder kroner i ulike tilskuddordninger som de nye fylkene skulle få ansvar for tildeling av.
Troms fylkesting ga sin tilslutning til ekspertutvalgets forslag, og det store flertallet hadde store forhåpninger om at dette ville bli gjennomført, mens vi var noen få som var svært skeptisk til at dette ville skje. Ikke minst når vi vet at ansvarlig fylkesråd for budsjettforslaget er Widar Skogan (KrF), er dette en erkjennelse av stor betydning. Skogan har, uten forkleinelse for noen, vært den sterkeste talsperson i fylkestinget for regionreformen etter at den ble lansert.
Skal vi virkelig kjøre en rettssak mot staten i forbindelse med sammenslåingen?
Han har virkelig hatt tro på, og argumentert for at dette ville bety en forsterkning av lokaldemokratiet, og ikke minst en styrking av fylkeskommunens samfunnsutviklingsrolle.
19. oktober kom den endelige bekreftelsen på avtalen mellom Regjeringa og KrF da regjeringa la frem stortingsmelding 6, «Oppgavemeldinga». «Oppgavemeldinga følger opp det som fremgår av avtalen», konstaterer fylkesrådet kjølig. For de som til og med forsvarte tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark fylkeskommuner fordi det skulle komme så mange nye oppgaver, må jo dette være et slag i ansiktet som virkelig svir.
Til tross for at forslagene til nye oppgaver er «svært begrenset», foreslår fylkesrådet likevel et budsjett for 2019 der man er villig til å påta seg store ekstrakostnader ved sammenslåingsprosessen.
«I tillegg til dette (ordinær drift, min anmerkning) vil fylkeskommunen prioritere å vri ressursbruk inn mot sammenslåingsprosessen. Det kan forventes økt reisevirksomhet og økt overtidsbetaling i de neste to årene. Dette er kostnader som må tas innenfor de respektive sektorene.» Fylkesrådet konstaterer nemlig at 30 millioner kroner, som er statens bidrag til sammenslåingsprosessen, på langt nær er nok.
Med erfaring fra Trøndelag der hele 27 av de 30 millioner kronene gikk til IT-kostnader, og bare det ene felles fylkestingsmøtet i Kirkenes kostet omlag 1 millioner kroner, vil de som skal ha tjenestetilbud fra fylkeskommunen bli skadelidende.