Fra sidelinja:

3200 inkassobyen Tromsø

iTromsøs spaltist, Herman Kristoffersen, frykter inkassoselskapenes grådighet i denne sidelinjekommentaren.

  Foto: Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

meninger

Tallet er ikke postnummeret ditt. Det er i stedet det antallet av oss tromsøværinger som har betalingsanmerkninger og blitt utsatt for et vanvittig kjør fra grådige jallabanker og inkassoselskaper som spretter opp som giftig fluesopp etter en regnskur.

Det er de som livnærer seg på vår elendighet og forsyner seg av det siste råtnende kjøttet på skrottene våre. I hundre fjernsynskanaler har vi en hysterisk reklamefaktor, og mange faller naturlig nok for fristelsen til å skaffe seg cash som bare er et lite tastetrykk unna i en trengt situasjon.

Hvordan noen greier å slå på fjernsynet uten å bli teppebombet av denne bonanzaen av giftige penger er en hittil uløst gåte. For nå er de over alt, sammen med spillselskapene som lokker oss med tilsynelatende gratis sedler en også skal ha sterk rygg for å avslå. Bruk 1 hundrings og spill for 6. Hørt den før?


Fra sidelinja:

De meningssterke aktørene i havbruksnæringen bør derfor besinne seg en smule, og heller satse på omstilling til en renere produksjon

De meningssterke aktørene i næringen bør besinne seg en smule, og heller satse på omstilling til en renere produksjon, skriver Herman Kristoffersen i sin spalte.

 

Jallabanker og gribber er de alle sammen når det går til helvete for de 3200 av oss dette gjelder. Bankene som har tatt tusenvis av våre naboer til fange økonomisk, eies av såkalt respektable selskaper som Norwegian og Sparebank 1 og så videre. De prøver å bløffe oss ved å skifte navn for anledningen, men vi ser dem likevel og vet at fristelsen ble for stor for dem også. De greide ikke å la være å prakke penger på folket som de lever av for å plante sugerøret sitt inn i kontoen til de blakkeste av oss. For det er ikke de velbeslåtte som tar disse lånene. Det er de andre.

Penger av denne typen oppfører seg som kaniner, fordi de har en utrolig formeringsevne. Blodrentene sørger for det. Om noen ikke greier å innfri lånet på flekken, venter det økonomiske stupet rett bak den søte kløen fra en velfylt konto.

Dette får disse åtseleterne holde på med. Ingen stopper nemlig dette reklamepresset i mediene. TV- kanalene skuffer inn på reklamen og fortsetter å spre søppelet sitt. Reklame for sprit og røyk er totalforbudt i Norge, men dette er altså velsignet fra Stortinget og skal ikke røres.

Så bunnsolide forskrifter og lover har bankene skaffet seg, at de nesten henter gravsteinen din om den skulle være verd en liten slant for dem. Om dødsboet ditt skulle være rensket for verdier kommer sannsynligvis arvingene dine til å få regningen i postkassen sin før de aner ordet av det. Slik sprer skitten seg gjennom generasjonene.


Nå i julen kommer ikke dette til å avta. Det stiger heller når julegavene skal finansieres. Når rakettene har landet etter nyttårsaften er det sikkert mange flere av oss som ligger paddeflate rent finansielt. Man kan selvsagt trøste seg med at det står enda verre til i Harstad og i en eller annen Senja-kommune ifølge lokalavisen Nordlys som brakte denne triste førjulsnyheten til oss. Latteren stivner likevel i halsen.

Før eller senere kommer nemlig turen opp trappa til NAV-kontoret og gjeldsrådgiveren der. Plastposene med regninger er fylte av trusler en må være ansatt i mafiaen for ikke å få nerver av. Ydmykende skritt og en spissrotgang inn til det innerste helvete av et nederlag.

Er det over da? Nei, det er da det virkelig begynner. Har du hatt betalingsanmerkninger én gang, er du virkelig ute å kjøre i denne grumsete undersiden av nasjonaløkonomien. Du trodde kanskje at du kunne kjøpe deg en bolig engang? Det kan du bare glemme. Da skal du nemlig først sjekkes for betalingsevne og alt annet du må ha foretatt deg med penger. Det første som spretter opp på skjermen til datamaskinen i banken er informasjonen om hvordan du har forvaltet kontantlånet ditt. Gjerne i den samme banken som eier dette gribbeselskapet som allerede har sugd deg tom for alt du trodde du eide her i verden.

Hermann Kristoffersen 

skyld. Du skulle ikke tatt dette lånet. Vi vet det så vanvittig godt alt sammen. De av oss som fra før var litt i minus på selvtillit står nå temmelig ribbet tilbake. Som burhøns i orkan. Vi visste det egentlig, var bare litt dumme et øyeblikk.

Det er selvsagt ens eget ansvar at en utsetter seg for dette innstuderte ranet, for det fins ingen andre å skylde på. Det har vi fra høyeste hold. Stortinget har bestemt det. De har laget lover for slikt som dette. I dette landet skal ingen kunne stikke av fra gjelda si, har de sagt. Slik oppdrar de oss i Martin Luthersk ånd. «Du skal ete ditt brød i ditt ansikts sved», heter det i denne litteraturen. Om du pines er det noe du har fortjent. Hvorfor avskaffet vi gjeldsfengselet? Noen uker på statens regning, men gjeldfri ute i det fri?

En skulle selvsagt lagt seg flat og sultet litt i stedet for å falle for denne fristelsen. Skulle ikke brydd seg om at alle andre mesket seg i all verdens goder og restaurantbesøk. Bilen som du trodde at du eide er allerede hentet av banken, så du kan ikke kjøre deg en tur engang for å lindre smerten. Dessuten fins det ikke penger til bensin, fordi den skarve lønna eller pensjonen din blir plyndret av inkassoselskapet som kjøpte regninga di av banken for en slikk og en ingenting.


Kommentaren:

Æsj, det er valgflesk på skolematen

Kjendiser, gratis skolemat, parlamentarisme og ny ungdomsskole. Arbeiderpartiet tar mange friske grep før valget.

 

De har visst nok anledning til å hente 15 prosent av alt du tjener fra arbeidsgiveren din for å dekke sitt tilgodehavende. Påleggstrekk heter det. Noen ganger dekker det bare rentene og knapt nok det. Egentlig kan du risikere at lånet ditt fremdeles vokser mens du likevel blir tappet for det du trodde du skulle leve av i denne mørke tida.

Skal vi synes synd i denne gjengen som har rotet det så jævlig til for seg? Klart vi skal bry oss om det. Vi tilhører det samme samfunnet alle sammen, og dette er ikke noe vi kan ta lett på. Alle kjenner dessuten en eller annen som sitter fryktelig i det. 3200 bare i Tromsø, og enda verre i står det til i nabobyen vår Harstad, uten at det lindrer det spøtt.

Adventstida kommer likevel til oss alle sammen, men det er bare for at inkassoselskapene ikke har kjøpt den billig enda.