De foreslåtte kuttene på 47 millioner kroner i oppvekstsektoren er oppsiktsvekkende store kutt. Det mest oppsiktsvekkende: ingen kan svare på hva kuttene innebærer.

Utdannings- og oppvekstkomiteen har bedt om å få en oversikt over konsekvensene: Er det de fire distriktsbarnehagene som administrasjonen foreslo å legge ned i sommer, eller bedre språkforståelse for minoritetsspråklige barn i barnehagen? Er det de tidligere foreslåtte kuttene i leirskoletilbud, søskenmoderasjon i SFO, satsingen på videreutdanning av lærere?

Disse, med flere, ble av administrasjonen foreslått kuttet i den første økonomiplanbehandlinga, men ble lagt inn inndekning (disse på totalt cirka 11,5 millioner kroner). Svaret vi har fått er like hårreisende som det er kort: «Det kan ikke gis en konkret tilbakemelding/konsekvensvurdering slik som komiteen har etterspurt.»

Å kutte i oppvekst og utdanning i seg selv er uansvarlig og uklok politikk. Å gjennomføre kuttene uten at man vet hva de innebærer er rett og slett helt uaktuelt. Det er ikke rart at dette skaper sterke reaksjoner. Rektorene og elevene er kjempebekymret for utviklinga i skolen, og jeg deler deres bekymring.

Som Arbeiderpartiets fraksjonsleder for utdanning og oppvekst er det min oppgave å ta disse kuttforslagene på alvor, finne løsninger og inndekning for at vi kan slippe å gjennomføre kuttene. Jeg vil likevel være tydelig på at kutt i utdannings- og oppvekstsektoren slik som foreslått her overhodet ikke er samarbeidspartienes politikk.

Gjennom hele vår periode har vi satsa på utdanning og oppvekst, fordi barna og elevene er vår fremste ressurs for fremtida. Å investere i at de får en god oppvekst og utdanning er god politikk. Onsdagens kommunestyre blir ingen unntak.