Tirsdag 11. desember refererer avisen fra den fylkeskommunale høringen om den nye havneterminalen (for abonnenter). Der siteres tidligere havnesjef Halvar Pettersen. Han skal ha sagt at «Innsigelsene fra Riksantikvaren stammer fra folk i byen som ønsker å forpurre terminalen» og at «Dagens foreslåtte løsning vil også kreve dispensasjon fra Riksantikvaren, og vil dermed også ta tid».
Når det gjelder det første utsagnet skulle jeg like å vite hvordan Pettersen kan dokumentere denne påstanden. Det hadde vært interessant å få avslørt hvordan «folk i byen» var i stand til å påvirke direktorater og departementer for å hindre at reisende skulle få gå trygt og tørrskodd av og på båter og busser.
Det andre utsagnet krever imidlertid en oppklaring fra oss i forvaltningen. Vi er dessuten klar over at det under høringen ble antydet at det var Riksantikvaren som stoppet en tubeløsning på sørsiden av terminalen. Da er det nødvendig å referere hva som faktisk er tilfelle.
Det er riktig at Riksantikvaren reiste innsigelse mot det opprinnelige forslaget til havneterminal. Innsigelsen ble til slutt avgjort i det som den gang het Det kongelige miljøverndepartement, underskrevet av statsråd Bård Vegard Solhjell. I departementets avgjørelse refereres Riksantikvarens innvendinger mot reguleringsplanen slik:
«For å ivareta hensynet til kulturmiljøet, mener Riksantikvaren at planforslagets bygg A og bygg B samt kjørerampen må reduseres betydelig i volum og omfang. Havneterminalbygget må reduseres i volum og trekkes nærmere bebyggelsen i Kaigata. Nye bygningsvolum bør være oppstykket, og høyden bør ikke overgå høyden på eksisterende kaibygninger. Ny bebyggelse må ikke være dominerende, men være nøkterne bygg som lar det historiske kulturmiljøet i kombinasjon med landskapet dominere».
Det ble gjennomført flere møter med endringer og justeringer av reguleringsplanen før den ble godkjent av departementet. Det vi ser i dag er nok ikke helt ut i tråd med Riksantikvarens opprinnelige ønsker. Det vesentligste var imidlertid at planen ble redusert mot nord og bygningsvolumene skjøvet noe mot sør, slik at en del av Prostnesets åpenhet mot sundet og fastlandet ble bevart. Noen tubeløsning på sørsiden av terminalen er ikke nevnt i departementets beskrivelse av hva som ble diskutert underveis.
Riksantikvaren skal uttale seg i saker som berører nasjonale kulturhistoriske verdier. Den nye havneterminalen er ikke i en slik klasse. En bedre løsning for passasjertrafikken på sørsiden av bygget vil dermed kunne gjennomføres uten innblanding av Riksantikvaren.