«Er det noen snille i bar’n her?»

Romjulskveldene er over oss, og utestedene er pakket til randen av stivpyntede mennesker med høyt stemmevolum, ukuelig optimisme og – i utgangspunktet – godt humør. Sjekkesesongen er med andre ord i gang, med alt det innebærer.
meninger

Aldri ellers i året er menn og kvinner så mottakelig for komplimenter, servert som teite floskler, fremført med særdeles lurvete diksjon. Selv sommerflørten kan bare gå og legge seg – flørting iført julestasen, med 10 cm hæler, en svart fjærboa og litt for dyp utringning, trumfer selv den beste svabergromansen.

Det fine er at denne perioden er etterfulgt av en lang periode der alle har fri. Hvor fint er det ikke om man får tilbrakt disse med en ny partner? Kanskje ikke noen man er vågal nok til å ta med på julemiddag, men i alle fall en man kan slå i hjel de slappe dagene på sofaen sammen med.

Det var noen slike tanker som ulmet i bakhodet da jeg i ung voksen alder entret sjekkemanesjen for første gang. Der noen er født med absolutt gehør, er det andre som er komplett tonedøve. Sånn er det også med sjekkeferdighetene. Jeg oppdaget kjapt at jeg tilhørte de mer umusikalske på området.

Det var jeg imidlertid ikke alene om. En frustrert kamerat satte seg en gang ned og noterte kule linjer fra filmer, som han kunne bruke i sjekkeøyemed. Da han første gang skulle teste ut sitt nye repertoar, hadde han med en kompis som «wing man», og som du sikkert allerede gjettet, var det selvsagt bare kompisen som dro dame, selv om han knapt evnet å stå på beina, enda mindre prate.

En bergenser jeg ble kjent med i London fortalte meg at han hadde truffet en fyr på en chartertur som hadde noe så vanvittig draget. Etter å ha sett ham «in action» en kveld, gikk han bort og spurte hva som gjorde at han lyktes så bra. «Jeg bare forteller dem at jeg er pilot eller noe som gjør meg mer ettertraktet».

Dette måtte bergenseren teste ut, og ga seg ut på introduksjonsrunder med diverse eksotiske yrker som dekkhistorie. Ved frokostbordet morgenen etter kom eksperten bort og ga ham følgende forbedringstips: «Du hadde nok opplevd mer hell hvis du ikke hadde påstått at du var løvetemmer».

Hvis kvinner tar deg i en åpenbar løgn, har du nemlig forspilt dine sjanser. Som komikeren Mo’nique oppsummerte det: «For menn på sjekker’n fungerer det som en omvendt Pinocchio – jo mer de lyver, dess kortere blir kjønnsorganet deres, i mitt hode».

Det er selvsagt ikke bare menn som sjekker, og takk Gud for det, vil nok de minst «musikalske» av oss legge til. På en bandturné i Danmark på 90-tallet slet en medmusikant etter en operasjon på begge øynene, hvor han måtte gå med lapp over det ene. Når du i tillegg er skallet, gjør det at du blir seende veldig skummel ut, noe han trodde betød at sjansene hans var blåst på damefronten.

Ikke vet jeg om dette er et særdansk fenomen, men jentene viet ham i alle fall stor interesse, om han så aldri så olm ut. Problemet var bare at i det mørke lokalet så han ikke forsøkene som ble gjort for å få øyekontakt, ettersom operasjonen hadde gjort synet veldig lyssensitivt. Den ene jenta skjønte likevel en vei rundt dette, og ga seg til å danse stadig tettere inntil ham.

Da hun hadde holdt på slik noen minutter, kom hun med åpningsreplikken: «Jeg har dumpet borti deg tre ganger mens jeg har danset, det må bety noe».

«Ja, at du er elendig til å danse», svarte sjørøveren.

De finnes av begge kjønn – personene med slik tiltrekningskraft at hele baren blir svirrende rundt dem som en bisverm rundt honning. En slektning av kona har det slik, og da vi var ute en kveld med sammen med henne og broren min, var det en guttegjeng som bare ikke ville la henne være i fred.

Etter en tid med brysomme henvendelser, gikk broren min bort og hvisket noe til en av dem. Og på et øyeblikk var samtlige av dem borte. Forundret måtte jeg spørre hvordan han klarte det, og forklaringen lød: «Jeg bare sa at jeg syntes det var best at de fikk vite at hun egentlig var gutt, men at det ikke ville være noe problem etter operasjonen om tre uker».

En ordentlig sjekkulf er vant til å lykkes, og gir derfor ikke opp så lett, selv om sjansene er aldri så håpløse. På et utested i Sandnessjøen traff en lokal Don Juan på kvist, da han og vennen forsøkte å innlemme en veldreid, latinoutseende brunette i samtalen ved baren.

Hun gjorde klare forsøk på å ignorere dem ved å snu ryggen til, men da samtalen deres ble så høy at hun syntes det ble plagsomt, tok hun jakken på seg og strenet mot utgangsdøra.

Sjekkulfen skjønner at det er nå eller aldri, og kaster seg mot døra i et siste desperat forsøk og sier: «Ikke gå! Han der har et bilde i pengeboka av meg der jeg puler en sau».

Hun ble merkelig nok ikke med ham hjem.

Denne teksten ble publisert første gang i 2018. Den er noe oppdatert siden da.