På strekningen Skavskog-Sørbotn til Hanslarsnes skal det bygges fem bruer. På strekningen Hanslarsnes-Leirbakken kommer den sjette brua.

Over Sørbotn elv ved Skarvskog bygges to bruer som til sammen utgjør 65 meter. Brua over Reipkrokelva er 70 meter, brua ved Steinbakkjord er 20 meter, brua over Mellomjord er 20 meter og brua mellom Hanslarsnes og Leribakken er 880 meter. Totalt snakker vi om 1.055 meter bru.

Prisen Statens vegvesen har satt på brukostnader kan overhodet ikke være reell. Vei og bru over Ramfjorden kan umulig bli billigere på vestsiden enn bare vei på østsiden. Prisen som er satt på vestsiden er ønsketenkning, og hvis dette blir realisert, vil posten «uforutsette utgifter» bli enormt stor.

Jeg har hentet anbudspriser på bru i Målselv og der var prisen 1,6 millioner kroner per meter bru. Vegvesenet realiserte ikke bruprosjektet da det ble for dyrt. Etter denne prisen vil 1.055 meter bru på vestsiden koste 1,688 milliarder kroner. I tillegg kommer enormt med steinmasser som skal fylles rundt pilarene langs brua over fjorden. Steinfyllinga fra bruenden ved Leirbakken vil også koste store summer.

Brua over fjorden, hvis den kan realiseres, må også dimensjoneres for å tåle den spesielle isgangen som skjer. Det hender og har hendt flere ganger at isen bryter av ved storm. Hvis isflak på en kvadratkilometer kommer ut i fjorden og tårner i brua, har isen en tyngde på 500.000 tonn hvis isen er rundt 50 centimeter tykk.

Det skaper et enormt trykk. Som sikkerhet kan selvfølgelig isbryter ligge hele vinteren og bryte is, men hva koster det i millioner hvert år? Isfiske vil da også være tapt om vinteren.

Steinterskelen som skal fylles oppover pilarene tvers over fjorden vil lage vannsperre som kan få store konsekvenser for vannutskiftningen i fjorden. Gytefisken som skal inn i fjorden vil også bli hemmet. Utredning av dette bør gjøres.

Steinfyllingen ved Leirbakken må være så bred at trailere kan avvente når betongbrua ikke er kjørbar. Det kan blåse frostrøyk i dagevis over brua og rim av dette vil lage rene sklien på skråbru. Dette kan elimineres med varmekabler i brua. Salting vil jo være vanskelig da rusten vil ta ekspansjonsskjøtene. Dette er problemer som må tas på alvor.

Estetisk er den såkalte brua ingen bru – det er en skrå betongrampe som er utrolig stygg. Arkitekten bak dette bør skjemmes av så dårlig håndverk. Utsikten mot betongrampen vil være grusom. Ansvaret for bruprosjektet og en eventuell katastrofe er det ingen som har. Hvis det skulle hende noe med brua, slik som ispress eller sig i terrenget ved Leirbakken, bli skylda enten for sterk is eller for svak grunn. Her har politikerne også stort ansvar. De skal vurdere om prosjektet er forsvarlig.

Veisjefen skrøt veldig av at det ikke var noen protester mot dette prosjektet. Dette er imidlertid ikke riktig da cirka 75 prosent av oppsitterne protesterte mot vei og unødvendig bru. Jeg var snakket personlig med grunneierne og fikk underskrifter.

Listen med skriv og underskrifter ble levert Søndre Ramfjord Grunneierlag av meg personlig. Den 16. september 2011 sendte grunneierlaget listene fra seg. Siden ble det stille. Det ble meg fortalt at brevet da hadde vært i Tromsø og ikke sendt til riktig instans i Bodø. Jeg sendte da ny kopi til Bodø, men det var selvfølgelig for sent, og protestene ble ikke tatt til følge. Det er jo merkelig at ikke veisjefen kjente noe til saken. Det passet ham utmerket.

Hele prosjektet på vestsiden handler om prestisje, og er lite gjennomtenkt. Ideen kom fra Andersdal, som med bru unngår omkjøring via Sørfjorden for å komme inn på E8.

Det kan også bemerkes at isen blir sperret av brua ved vårløsningen og innenfor brua vil temperaturen ligge to grader lavere i lengre tid enn før. Vegvesenet forbeholder seg en feilmargin på pluss-minus 25 prosent ved prosjektering, og det kan bli enorme summer av dette. Man trenger ikke å være mye oppegående for å se fremtidig vei fra Sørbotn og rett inn i Tindtunnelen som en bedre løsning. Den løsningen har regjeringen bestemt, og bør også realiseres.

LEIRBAKKEN: Her er en skisse som Leirbakken med brufot og bru som går tvers over fjorden. Foto: Statens vegvesen