Hver og én velger selv hvordan de vil oppdra sine barn. Jeg synes selv mange barn og unge er altfor oppkjeftige, er for pirkete i matveien, er for rotete og altfor opptatte av den virtuelle verdenen som skjer inni mobilen sin, enn den virkelige som skjer her og nå.
De holder med rare fotballag, liker feil musikk og interesserer seg for masse teit. Og bortsett fra det med mobil, der jeg sikkert er like ille selv, er det vel ingenting av dette som min foreldregenerasjon heller ikke irriterte seg over min generasjon generelt og barn/ungdomsutgaven av meg spesielt.
Jeg liker iallfall å tro at jeg er flink til å tenke i disse perspektivene. At barn og unge og nye generasjoner finner sine uttrykksmåter den eldre generasjon til stadighet ikke henger med på. Slik det alltid har vært. Så de ypper seg, og vi prøver å korrigere, holde igjen og bremse, men blir sakte overkjørt av ungdommelig kraft, så vi alltid er i endring. Slik det alltid vil være.
Men vi voksne forvalter også en makt og påvirkningskraft vi heller ikke kan misbruke til å dytte unger og ungdom over i våre egne åndelige hengemyrer av stahet og fastgrodde oppfatninger av hvordan vi måtte mene verden skal være.
Det er greit å mene at man skal spise mindre kjøtt. At det er et etisk valg. Det er sågar vanskelig å være uenig i det. Spiser alle i hele verden like mye kjøtt i snitt som det vi gjør i Norge, kollapser jordkloden. Og vi er ikke engang de verste. Ikke engang i Norden. Men vi burde spise mer grønnsaker, mer frukt, mer fisk og mindre kjøtt. Så langt så bra.
Når jeg derimot leser at spedbarn blir innbragt på sykehus i Danmark og Sverige med alvorlige symptomer på B12-mangel, fordi mødrene er veganere, altså at de ikke inntar animalsk næring overhodet, er det ikke greit i det hele tatt. Da må de skjerpe seg, og de må kutte å dytte egne valg over på forsvarsløse barn som ikke vet bedre.
Hva voksne mennesker velger å spise, eller avstår fra å spise, legger jeg meg ikke opp i. For min del må de spise bare såpe eller gress og, om så, dø frivillig av underernæring, det har de en rett til å gjøre, men babyer og unger trenger et visst sett av næringsstoffer, og det er opp til de voksne å sørge for at de faktisk får det.
Nei, jeg mener ikke vi skal mobbe verken vegetarianere eller veganere, men de må la være indirekte å plage barna sine. Og da tenker jeg ikke først og fremst på om de får nøttesteik og vegisterkaker, eller ribbe og medisterkaker, på julaften. Det er sikkert de som vil hevde lutefisk er et vel så grovt overtramp, men i det daglige må barn gis mat som inneholder alle de næringsstoffene de små kroppene deres trenger.
De kan ikke dette selv. De er prisgitt våre valg vi tar for dem, og da skal de ikke lide av B12-mangel og krampelignende smerter, bare for at foreldrene deres vil at barna deres skal spise det samme som dem. De er barn. De er sårbare. De trenger ordentlig mat.
Voksne som er av en så religiøs oppfatning at de mener sin egen religion er mer fornuftig enn naturen, og på en så ekstrem måte at de mener forhuden på penis ikke skal være der, må de mer enn gjerne skjære den bort på seg selv. Skjær om så av hele penisen, om det måtte friste.
Men ikke skjær i friske kjønnsorgan på små babyer eller barn, enten dere er jøder, muslimer eller simpelthen bare liker å fjerne forhud. At dere ønsker å oppdra egne barn til å tro på det samme som dere, eller ikke tro på noen verdens ting i det hele tatt, er selvsagt også helt greit. Såpass tolerant og vidsynt skal jeg være. Men hold skalpeller og kniver unna skrittene og friskt vev på ungene deres, og til de er gamle nok til selv å ta denne avgjørelsen. Så får de selv bestemme.
Les også kommentaren: «Norge må gå foran nå»
Når Jehovas vitner nekter å bli behandlet medisinsk, der blodoverføring er en del av behandlingen, er det selvsagt helt i orden. At de mener det av rent religiøse årsaker, på bakgrunn av noe som står i mosebøkene og Apostlenes gjerninger i Bibelen, er også helt greit. Men om et barn trenger blodoverføring, fordi det er medisinsk tilrådelig, skal barnet får det. Det tipper jeg selv Gud også kan se gjennom fingrene på. Så skal jeg fortsette å være høflig avvisende når de selvbestaltede vitnene ringer på for å selge meg Vakttårnet, blekka deres.
For ikke å glemme vaksinemotstandere, som til tross for risiko de påfører egne og andres barn, og til tross for at de blir pepret med vitenskapelige artikler som forteller at det motsatte er det de bør gjøre, og at vaksine er mye smartere enn ikke å vaksinere seg. At vaksine berger masse liv verden over hver eneste dag. At vaksine er å redde liv, ikke ta liv. Da kan de ikke bruke barna sine som symbolske flagg å veive foran seg og sine konspirasjonsteorier.
For det er dette som er hele mitt anliggende, og som ble utløst igjen, for n’te gang, da jeg leste om disse barna med B12-underskudd. Fordi foreldrene deres ikke synes mennesker skal spise egg, ost eller melk. Jeg tror ingen friske foreldre vil sine barn noe annet enn godt. Men frem til de er i stand til å klare seg selv, og har juridisk rett til å følge egne overbevisninger, må man iallfall skåne dem for unødvendig pinsel og risiko.
Der må vi voksne være nettopp voksne, og der må barn kunne stole på at våre avgjørelser tas til deres eget beste. Før eller siden blir de uansett gamle nok til å ta feilvalg som rammer dem selv.