FRA SIDELINJA:

– Å nominere herr Hjort en gang til var en gedigen tabbe.

Noe vi alle sammen er avhengige av er at noen stiller seg til rådighet for lokaldemokratiet vårt og fyller listene til det kommende kommunevalget.

HJORT: Det er mest sannsynlig at lysten til å være i denne trange manesjen som lokalpolitikken er, forsvant litt etter hvert. Kanskje var det ikke så fristende lenger å være frontfigur i byen for dette partiet? Foto: Ronald Johansen  Foto: Ronald Johansen/Knut Jenssen

meninger

Dette er bærebjelken som sikrer at noen våker over oss. De innvalgte representantene skal ta de avgjørelsene som sørger for at det skjøre sikkerhetsnettet vårt er intakt til enhver tid. At hjemmetjenesten fungerer og at ungene har skoler og barnehager å gå til. 42 stykker skal være neste periodes kommunestyre og ta denne oppgaven på vegne av oss velgere.


Jens Johan Hjort trekker seg som ordførerkandidat i Tromsø

Halvannen måned etter at han ble nominert til ordførerkandidat for Tromsø Høyre, trekker Jens Johan Hjort seg.

 

Det skal sies at kritikken mot politikere er omtrent der den skal være. Vi skal ikke være så altfor fornøyde med dette utvalget som benker seg i kommunestyret. Kritikken skal derfor være hard og noen ganger får våre folkevalgte så ørene flagrer av oss her ute i vrimmelen. Noen ganger fortjent, andre ganger ikke fullt så fortjent. Likevel er vi styrt av våre likemenn. Vanlige kvinner og menn fins i kommunestyret, og det pleier å gå noenlunde bra uansett hvilke partier som har ledelsen der.

Å finne noen til å toppe listene i de største partiene har regelmessig vært en tannpine. Kandidatene skal være velgermagneter og de skal helst ha litt politisk erfaring også. Såpass komplisert er det å forholde seg til det lovverket som setter rammer for det en kan og ikke kan mene om politikk her i byen. Administrasjonen er nøkkelen her. Rådmannen har ansvaret for å sørge for at kompetansen er til stede og at de beslutningene som tas er forankret i lovverket.


Derfor trekker han seg:

Hjort etter sjokk-exiten: – Jeg angrer på at jeg stilte

Fredag ettermiddag annonserte Jens Johan Hjort at han trekker seg som ordførerkandidat. Nå forteller han hvorfor til iTromsø.

 

Arbeiderpartiet har nå hentet sin toppkandidat med lokalkunnskap fra næringslivet og Høyre leter nå febrilsk i navnejungelen etter at Jens Johan Hjort trakk seg igjen for andre gang fra topplassen. Nominasjonen av ham sist var en eneste stor seiersmarsj. Bare noen få blanke stemmer ble ham til del på nominasjonsmøtet deres.

Selv sier han at det er Frp som er den direkte grunnen til at han trakk seg. Deres konfronterende tilnærming til bompengespørsmålet var den utløsende faktoren, ifølge ham. Selv om en vet at det Frp lover velgerne sine før valget ofte er noe helt annet enn det de lander på til slutt når posisjonene skal fordeles. Denne tynne unnskyldningen må egentlig skrives på kontoen for svak politisk erfaring. Den var sannelig ikke stor i de årene han satt som ordfører her i byen heller. Da var det byrådet til Hilmarsen som styrte byen mens Hjort selv satt på kontoret sitt i tredje etasje.

Derfor er det mest sannsynlig at lysten til å være i denne trange manesjen som lokalpolitikken er, forsvant litt etter hvert. Kanskje var det ikke så fristende lenger å være frontfigur i byen for dette partiet? Noe parti for den saks skyld. Kanskje er det også været eller mørketiden som har stilt seg foran ambisjonen hans. Hva vet vi? Tror ikke en trenger å være noen stor spåmann/kvinne for å antyde et betydelig flyttelass sørover i nær fremtid.

Nå settes imidlertid prosessen i gang igjen. Jens Johan selv mener at gruppelederen deres er den beste kandidaten. Andre mener noe annet. Så hva lander de på i nominasjonsmøtet?

Erfaringene med herr Hjort bør få partiet til å tenke seg godt om denne gangen. En ny varmluftsballong til å pumpe opp bør ikke være det mest opplagte valget. Ikke sikkert at det er en såkalt stemmesanker en bør være ute etter denne gang. Hva med litt solid erfaring fra å styre noe? Her utenfra skal en være veldig forsiktig med å lansere favoritter. Nominasjonskomiteen i Høyre har det sannelig tøft nok om ikke vi utenforstående skal bære stein til byrden.


Vurderer å stille som ordførerkandidat

Anne Berit Figenschau vurderer å stille som ordførerkandidat for Høyre.

 

Å nominere herr Hjort en gang til var en gedigen tabbe. Det innser nok de fleste, og de må nå legge det bak seg og se fremover. Trikset med å hente inn en utenforstående lyktes bare én gang, og da stiftet de et byråd med Frp og Venstre som slet alvorlig med anerkjennelsen sin de fire årene de fikk.

Hvem Høyre nå setter på toppen er et viktig spørsmål, fordi det er av interesse for alle oss her ute at byen styres best mulig. Ingen vet nemlig hvordan valget går neste år. Det eneste vi vet er at noen kommer til å vinne og andre får ambisjonene sine valset ned av velgermassen. Det kommer til å bli enten Høyre eller Arbeiderpartiet som får den politiske toppfiguren etter valget. Slik ser det politiske terrenget ut i dag.

Ambisjonene på byens vegne er i dag det avgjørende spørsmålet. Her i Tromsø etterspørres det nå vilje til å ta innover seg de utfordringene vi står ovenfor. Byen vokser sterkt fremdeles og oppgavene derfor også.

Kulturbyen, næringsbyen og omsorgen for dem som virkelig trenger det vil ha en leder som setter sin prestisje inn på å lykkes med det. Det siste vi trenger nå er en toppfigur som bare vil være populær uten å ha et prosjekt og en vilje til å dra byen fremover. Derfor får en håpe at partiet Høyre nå graver dypt i egne medlemslister og kommer ut med en skikkelse som innehar disse kvalitetene, og en autoritet som sørger for gjennomføringsevne i fire år fremover. Ellers kan det brenne et blått lys over kommunevalget deres allerede.