Roar Jørgensen peker på oljeindustrien som kilde til kvikksølvforurensning av fisk og annet marint liv i norske havområder. Som han helt riktig påpeker er det fiskeforbud etter kveite i et område vest av Sklinnabanken på grunn av mengder kvikksølv påvist i store kveiter.
Både mattilsyn og Miljødirektoratet leter etter kilden som foreløpig ikke er funnet. Men det er en grunn til at disse myndighetene ikke nevner oljeindustrien som en mulig kilde.
Er kveite og torsk blitt kvikksølvtermometre for oljebransjen?
Oljeindustrien på norsk sokkel gjennomfører årlig en omfattende og svært detaljert miljøovervåking av havmiljøet. Det foreligger resultater fra mange tusen prøvepunkter hvorav noen er undersøkt helt tilbake til 70-tallet.
Overvåkingen blir gjennomført av uavhengige forskere som er godkjent av Norsk Akkreditering for denne type undersøkelser. Programmet som skal gjennomføres det enkelte år blir vurdert av en uavhengig ekspertgruppe nedsatt av Miljødirektoratet.
Den samme gruppen går også gjennom resultater og rapporter etter endt undersøkelse. Rapportene oversendes til Miljødirektoratet og presenteres deretter i seminarer med inviterte myndigheter, eksperter og forskere som ikke har deltatt i undersøkelsene. Alle resultater blir lagret i en database som er åpen for forskere.
I motsetning til hva Roar Jørgensen hevder er det er ingenting i dette enorme datamaterialet som indikerer at oljeindustrien er en kilde til problemene ved Sklinnabanken.
Jørgensen kommer i tillegg med noen merkelige påstander om utslippsmengder fra industrien. Alle utslipp til sjø fra plattformene blir prøvetatt flere ganger i året etter krav fra Miljødirektoratet som følger opp kravene med tilsyn på plattformene. Prøvene sendes inn til godkjente laboratorier for videre analyser.
Der det påvises kvikksølv er dette i svært lave konsentrasjoner. Mange steder ligger mengden under deteksjonsgrensen. Totalt slippes det ut 7 til 9 kg per år. Kvikksølvet stammer fra berggrunnen der olje og gass hentes opp.
Poenget er at oljeindustrien kartlegger sine utslipp nøye, og disse er åpent tilgjengelige i databaser og Norsk olje og gass’ egen Miljørapport.
Når Jørgensen insinuerer at industrien er skyld i utslipp som man fortsatt leter etter kilden til, er det viktig at dette feilaktige bildet korrigeres.