Arkitekt Jan Inge Hovik (1920–1977) har etterlatt seg mange arkitektoniske perler i Nord-Norge og satt sitt sterkeste preg på Tromsø der Ishavskatedralen på den ene sida knyttes sammen med Alfheim Svømmehall på den andre – med ei vakker bru imellom. En stoltere innseilingsport til en norsk by er vanskelig å finne. Bak det hele troner det spektakulære bygget, også tegnet av Hovik, opprinnelig for Troms fylkesadministrasjon, nå husvære for Nav.

Alfheim Svømmehall har vært til umåtelig glede for befolkningen i byen, og spesielt er det mange barn som har lært sine første svømmetak i bassenget her, men nå er ikke lenger byen Tromsø i stand til å ivareta arven etter tidligere generasjoner. Her ropes det på redning fra en Mohn i Bergen som synes å sitte på en utømmelig pengesekk. Hvorfor skal Tromsø gå til Bergen for å tigge penger? Den tid må være forbi da nordlendingene kom til Bergen med lua i hånda.

Dette får meg til å tenke på hendelser i byen for hundre år siden i disse dager, da borgerskapet i Tromsø gikk sammen om å reise Geofysisk Institutt ved Prestvannet for å modernisere Vervarslinga for Nord-Norge. Herrene apoteker Ulstrup Dahle, konsul Joh. Rye Holmboe, stiftamtmann Klaus Hoel og oberst Johan Nyquist gikk sammen om å danne en innsamlingskomité med mål om å skaffe 50.000 kroner til nybygget. I mars 1919 sto bygget ferdig til en pris på 110.000 kroner.

Heldigvis hadde Tromsø en dyktig politiker i Rye Holmboe som benyttet all sin innflytelse på Stortinget for at de skulle bevilge de manglende 60.000 kroner. At «Geofysen» har hatt betydning for oppbyggingen av selvbildet i byen med universitet og det hele, hersker det ingen tvil om. Et samfunnsengasjert borgerskap forsto sitt ansvar.

Skulle ikke dagens forretningsstand være like samfunnsengasjert og gå sammen om å berge Alfheim som den fantastiske svømmehallen den burde være. I dagens Tromsø finns det en rekke enkeltpersoner og firmaer med god økonomi som bør ta et tak for å redde bygget for fremtiden. Herved utfordres disse.