Fra sidelinja:

Husk refleks, hvis du på død og liv må ferdes i sentrum

Tromsø er ikke en foregangsby for fotgjengere i sentrum. Enten det gjelder fortau eller belysning. I tillegg har Tromsø en ekstra utfordring: Antall fotgjengeroverganger i sentrum går drastisk ned om vinteren.

INGEN OVERGANG: Det kreves mot og tålmodighet å ferdes i Tromsø sentrum om vinteren, skriver spaltist Ron Røstad.   Foto: Tom Benjaminsen

meninger

Når sebrastripene ligger under snø eller slites vekk, noe som skjer cirka åtte måneder i året, har de ikke formell status som overgang. For eksempel finnes det ingen overganger i Vestregata nord for Fredrik Langes gate om vinteren og våren. Skippergata, som er en av de mest trafikkerte gatene, har ikke en eneste overgang. Det kreves mot og tålmodighet å ferdes her, kanskje også en smule frekkhet. Ekstra ille er det ved bruhodet, der finnes det ikke gatelys.

Ron Røstad, spaltist  Foto: Tom Benjaminsen

 

Når dårlig oppmerking blitt omtalt i avisene har svaret fra diverse myndigheter vært preget av tilbakelenthet. Det har blitt referert til håndboken som sier at skilt ikke skal brukes annet enn unntaksvis og ved viktige kryss. Denne håndboken er sikkert skrevet for et klima som har sebrastriper mer enn fem måneder i året.


Sett fra sidelinja:

Skap nye turistattraksjoner i Tromsø!

Turisme er blitt en hovednæring i Tromsø, og heldigvis fremstår byen fortsatt som et samfunn fremfor et rent turiststed, til tross for stadig flere guide- og suvenirbutikker.

 

Det er også blitt hevdet at skilting ved overganger er en sikkerhetsrisiko. Det er ikke så dumt som det høres ut, for mange skilt skaper forvirring. I tillegg kan fotgjengeroverganger skape falsk trygghet, og faktisk øke risiko ved at fotgjengere tar større sjanser.

Dårlig tilrettelegging kan derfor være et effektivt sikkerhetstiltak. Når man skal krysse Skippergata ved bruhodet, nå som det ligger helt urørt av skilt, lys og oppmerking, må man krysse som en gaselle krysser den løveinfiserte savannen. Opplevd fare fører til mer trygghet, ja vel. Men også til lav trivsel. Utover det viser all forskning at bedre belysning alltid fører til færre ulykker.

Likevel er det lite med overgangene i Tromsø som bærer preg av håndbøker eller sikkerhetsstrategi. Det er et ekstremt sprik i standard og det virker ganske tilfeldig hvor gode forholdene er fra kryss til kryss. Høy standard finnes kun der det nylig er gjort gravearbeider, og dermed har oppgraderte løsninger.

At sebrastripene er borte fra oktober til juli (omtrent) er et lokalt særfenomen som øker behovet for en gode løsninger.

Et annet lokalt forhold er gatene. Tromsø sentrum består av langgater og kryssende tverrgater. Både Skippergata og deler av Vestregata har lange strekk der det er minimalt med kryssende trafikk ved gatekryssene. De blir som landeveier å regne med tilstøtende skogsveier. Bilister suser ofte gjennom uten å forvente forstyrrelser. Jeg var nettopp i Oslo, og det er lettere å krysse ved umerkede kryss når gatene ligger i et rutenett med like mye trafikk fra alle kanter enn langs Tromsøs urbane landeveier.


Fra sidelinja

Ble disse spørsmålene stilt da Havneterminalen ble planlagt?

Prostneset Terminal har vært i bruk noen måneder, og har fått gjennomgå med god grunn, skriver Ron Røstad.

 

Også den lokale trafikkulturen må tas i betraktning. I Tromsøtrafikken står man på sin rett. Fotgjengere står på sin rett til å krysse der det er sebrastriper, og glemmer ofte at rett ikke er til hjelp hvis bilene ikke ser deg i tide. Mens bilister ofte opplever seg krenket dersom de må slippe gassen bitte litt fordi noen krysser gata et sted der fremme.

Umarkerte overganger betyr at bilister og fotgjengere må finne ut av dette selv, vi må alle vise hensyn, være raus, rund i kantene. Fotgjengere må la noen biler passere, bilister må sakke litt ned for å la folk krysse, ja, skape fin flyt i trafikken. Og det er jo ikke mulig!

Jeg vil derfor slå et slag for hyppigere bruk av skilt og belysning, plassert så de blir synlige for både fotgjengere og bilister. Og kan det finnes det andre løsninger enn sebrastriper på asfalten? I mellomtiden må vi alle se oss for å huske refleks og brodda, hvis man på død og liv absolutt må ferdes i sentrum.


Fra sidelinja:

Kirkeparken ble fantastisk, men ...

Den gamle slitne, men svært populære Kirkeparken har endelig blitt opprustet.

 

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

meninger