Det hadde blitt utfallet, om Norfaktas meningsmåling gjort på vegne av iTromsø, hadde blitt valgresultatet i september.
Målingen viser noe så sjeldent som at ingen av de sosialistiske partiene er preget av styringsslitasje. Tvert imot. Ap og SV går fram marginalt, mens både Rødt og SV ligger på over ti prosent. Det er vanvittig høyt sammenlignet med andre store, norske byer.
Mest oppsiktsvekkende er det at fløypartiet Rødt har nesten 12 prosent oppslutning etter å ha vært i posisjon i snart fire år. Det er kun 2,5 prosentpoeng ned fra det historiske valgresultatet i 2015. De som har ment – meg selv inkludert – at Rødt er et parti som bare kan lykkes i opposisjon, får nå så hatten passer. Med slik oppslutning er det vanskelig å hevde at deres høye resultat ved forrige valg bare var et utslag av proteststemmer.
En del av Rødts usedvanlig sterke posisjon i Tromsø kan nok forklares med partiets tydelige frontfigur gjennom en årrekke, Jens Ingvald Olsen. Før jul meldte Olsen at han ikke tar gjenvalg som toppkandidat. Han blir etterfulgt av 21-åringen Bendik Hugstmyr Woie. Derfor vil 2019-valget bli en syretest for hvor godt partiet klarer seg uten sin evige høvding i front.
For Høyre og Frp er denne målingen en trist start på valgåret. Ordførerkaoset i Høyre har svekket partiet de siste månedene, og partiet ligger hele 17,8 prosentpoeng bak valgresultatet de hadde da de sist tok makta, i 2011. Heller ikke Frps tydelige standpunkt i bompengesaken har så langt gitt noen gevinst. Norfaktas måling viser at bompengesaken i all hovedsak er viktig for Frp og Sps velgere. Derfor blir det spennende å se om deres énsaks-valgkamp gir uttellinga de håper på.
Gunnar Wilhelmsen har vært et friskt pust for Arbeiderpartiet, og enn så lenge er han den klart foretrukne ordførerkandidaten i Tromsø, ifølge meningsmålinga.
Med Wilhelmsen i førersetet oppgir 18 prosent av dem som stemte Høyre ved forrige valg at de nå ville stemt Ap, mens tallet kun er fire prosent for tidligere Ap-velgere som nå ville stemt Høyre. Samtidig bør det være et varsku for Ap at hele 22 prosent av velgere deres fra 2015 oppgir at de ikke vet hvilket parti de skal stemme på.
Det er ikke oppsiktsvekkende at flere velgere peker på Gunnar Wilhelmsen, ettersom han har vært i rampelyset som Aps ordførerkandidat siden oktober. Hans Petter Kvaal (H) ble presentert først i forrige uke, og han har fortsatt god tid på å gjøre seg kjent for velgerne. De fleste velgerne har ennå ikke bestemt seg for hvem de ønsker, noe som ikke er så overraskende, siden ingen av ordførerkandidatene for alvor har begynt å snakke om politiske saker ennå.
Å vinne valg i Tromsø handler om å telle til 22. Har man 22 representanter, har man flertall blant kommunestyrets 43 representanter. Rød blokk ligger an til å få 23 representanter, et identisk resultat med 2015-valget, med unntak av at SV stjeler et mandat fra Rødt.
Høyre, Frp, Venstre og KrF får i iTromsøs måling til sammen knappe 16 mandater. Om de skulle få støtte fra Senterpartiet – slik det ser ut med dagens Sp-ledelse – ligger de likevel langt unna å ta over ledelsen fra det sosialistiske styret i kommunestyret. Det er også verdt å merke seg at flertallet av Sps velgere ønsker seg Gunnar Wilhelmsen som ordfører, og ikke Høyres Hans Petter Kvaal.
Man skal være forsiktig med å gi ordførerkandidatene for mye av æren eller skylden for folks partivalg. Det er selvsagt tenkelig at flertallet av folk rett og slett er fornøyd med jobben Ap, Rødt og SV har gjort de siste årene, under Kristin Røymos ledelse, til tross for at perioden har vært preget av manglende kontroll over kommuneøkonomien, særlig i helse og omsorgssektoren, kutt i pleie og omsorg og brutte løfter om eiendomsskatt.
SV, Rødt og Ap har mulighet til å utvide samarbeidskonstellasjonen med både Sp og MDG. Selv om MDG av mange nok vil anses som en tung bremsekloss i Tromsøs byutvikling.
Hvis det blir jevnt mellom blokkene, kan Senterpartiets veivalg bestemme hvem som styrer de neste fire årene. Høyres, og særlig Erlend Svardal Bøes, arbeid med å samarbeide og inkludere Sp de siste tre årene kan bli hva som berger makta for høyresiden.
Med tanke på hvor Høyre-vennlig Sp-toppene i Tromsø er i dag, kan en frierferd fra Ap mot distriktene være for sent.
Selv om denne målinga viser fire nye år for Ap, Rødt og SV, så er valg er et maratonløp. Partiene er så vidt ute av startblokka, og det endelige valgresultatet kan bli noe ganske annet enn det bildet som skisseres i meningsmålinga. Likevel tar nok Gunnar Wilhelmsen helg med senkede skuldre, mens høyresiden har fått en ubehagelig påminnelse om at styringsslitasje ikke er noen naturlov.