Debatt:

Hvordan bereder vi grunnen best for fremtiden i det nye fylket?

I vårt gode demokrati må vi alle forholde oss til stortingsflertallet, og vi som politikere må gjøre det beste for våre innbyggere og berede grunnen best mulig for fremtidig vekst og utvikling

John Karlsen ordfører i nordreisa 

meninger

I desember vedtok fylkestingene i henholdsvis Finnmark og Troms budsjett for 2019 og økonomiplan for 2019-2022. Det legges opp til en pengebruk som det kan stilles kritiske spørsmål ved. I budsjett for 2019 skal Finnmark fylkeskommune både kjøpe ferge og satse hardt på investeringer.

I Troms fylkeskommune skal det opprettes en ny avdeling i 2019 som skal drive med analysearbeid for å ivareta samfunnsutviklerrollen. Det skal brukes 6,3 millioner til dette formål i 2019, og økes til 8,7 millioner de neste årene. Lånegjelden skal økes fra 4,5 milliarder i dag for de to fylkene samlet, til nærmere 9 milliarder i 2022.

Skal ikke kommentere så mye Finnmark fylkeskommune sin pengebruk, men registrerer at de har adskillig dårligere likviditet enn Troms. I Troms tøyes også strikken så langt som overhodet mulig. Avdragstiden på lånene utvides maksimalt. I tillegg skal det altså opprettes en ny avdeling på fylkeshuset i 2019, året før sammenslåingen.

Det må være mulig å vente med denne avdelingen til etter sammenslåingen, for å få en samlet oversikt over ressursene og eventuelle nye behov for ansettelser. Vi i Fremskrittspartiet prøvde å argumentere mot opprettelsen av avdelingen i 2019, men fikk ikke gjennomslag. Vi vil ta opp saken på nytt i fylkestinget i mars, for ihvertfall å få den utsatt til 2020.

Hvis det hadde vært slik at vi kunne forvente store økninger i inntektene i de kommende årene så kunne det være greit å øke utgiftene noe, men slik er det ikke. Innretningen i inntektssystemet for fylkene er slik at de som øker mest i folketall, også får størst økning i inntektene. Prognosene for befolkningsveksten her nord gir ikke grunnlag for stor inntektsvekst for den nye fylkeskommunen. Dette inntektssystemet er mye likt for kommunen og fylkeskommune, og er vedtatt av Stortinget.

Fylkeskommunen har to viktige oppgaver, nemlig skole og samferdsel. Det vil være en viktig oppgave fremover å opprettholde en desentralisert skolestruktur med et godt innhold. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er enormt, ca. 4 milliarder i Finnmark og det dobbelte i Troms. Disse to viktige oppgavene må prioritereres fremfor alt annet i fremtidige budsjetter, og det vil Troms og Finnmark Fremskrittsparti alltid gjøre i sine budsjettforslag.

Vi bor i dag i to flotte fylkeskommuner, men Stortinget har bestemt at om ett år er vi bare én. Mye er sagt og skrevet om akkurat dét, men det skal jeg la ligge nå. I vårt gode demokrati må vi alle forholde oss til stortingsflertallet, og vi som politikere må gjøre det beste for våre innbyggere og berede grunnen best mulig for fremtidig vekst og utvikling. Det er heller ingen skam å endre på vedtakene som ble fattet i desember for å oppnå nevnte målsetning.