«Tromsø har aldri vært en samisk by» skriver Høyres Bodil Ridderseth Larsen i et leserinnlegg til iTromsø, hvor hun konkluderer med at det er «tragisk» at 19 steder i Tromsø skal få samisk navn og skilt.

Straks går assosiasjonene til lokalvalgkampen 2011, da Høyre og Frp vant valget, blant annet takket være å male et fiendebilde av samer, og ved å spre uriktige påstander om Sametinget og om samisk språkforvaltningsområde. Blant annet påstander om at avtalen ville koste kommunen «flere titalls millioner årlig». Påstander som ble tilbakevist, selv om inntrykket ble værende igjen.

Mange av byens innbyggere med samisk bakgrunn fortalte at det var en ubehagelig periode å være same i Tromsø. Hatske og hetsende kommentarer florerte på nettet, og saken hadde et debattnivå som ikke var Tromsø verdig. I 2016 kunne vi i et sterkt innslag på TV2 høre historien til Mathilde Magga. Hun var 12 år da debatten stormet og fortalte at hun ble slått på skolen fordi hun var samisk. I mine leveår i Tromsø har jeg aldri opplevd byen så splittet.

LES OGSÅ: Egon Holstads kommentar om samme tema «Hva er Tromsø Høyres identitet?»

Daværende ordførerkandidat for Høyre, Jens Johan Hjort, gikk knallhardt ut mot samisk forvaltningsområde for språk. I ettertid både beklaget han seg og fortalte at han angret på hvordan saken utspilte seg. For dem som har glemt hvor galt det gikk av sted, uttalte Hjort følgende til NRK Troms i 2014 om Høyres rolle i debatten:

«Vi satte i gang noe, og jeg var ikke klar over hvor galt det kunne gå. Vi satte noen krefter i gang. Det var få krefter, men de var så markante. Jeg har et ansvar for at det gikk som det gikk, og da må jeg rydde opp i det.»

Han brukt resten av sin ordførergjerning til å bøte på skaden, blant annet ved å inngå en avtale mellom kommunen og sametinget, og ved å ikle seg kofte så ofte anledningen bød seg.

Ridderseth Larsens var kanskje opptatt eller bortreist dagen da selvransakelsen i Høyre fant sted. Selvransakelse om måten de hadde bidratt til et uverdig debattklima, som gikk ut over byens samiske befolkning.

Fordi de siste årene har hun, i tospann med Karl-Wilhelm Sirkka, regelmessig og taktfast skrevet innlegg om hvordan «det samiske» ødelegger og forpurrer Tromsø, hvordan de forsøker å ødelegge byens identitet og prøver å tvinge på sin kultur. Eller for å bruke Ridderseth Larsens egne ord:

«De har samme rettigheter som enhver innbygger i Tromsø har. Men det er ikke nok for dem, de vil at identiteten til Tromsø skal forandres. De vil sette sitt samiske preg på byen og omegn, og vil nå ha 20 samiske skilt satt opp».

I Bodil Ridderseth Larsens verden finnes det altså et «vi» og et «dem», og hun overlater ingen tvil: Samene er ikke inkludert i hennes «vi». Man kan få inntrykk av at hun mener de er en fremmed kraft, med en felles, skjult agenda som gjennom konspirasjon vil snike til seg makt og innflytelse i Tromsø.

Ridderseth Larsen er ingen hvem som helst. Hun er nominert på 6. plass på Tromsø Høyres valgliste til valget, og er således sikret en plass som en av byens 43 folkevalgte. Som politiker er man aldri privatperson, og alle uttalelser kobles opp mot partiet hun representerer. Når hun skriver innlegg i avisa, om politisk betente tema, kan hun ikke forvente annet enn at ytringene der automatisk limes til Tromsø Høyre. Og som kumulert kandidat til valget for Høyre, vil hun bli en av partiets fremste tillitsvalgte i Tromsø.

Inn i valgåret 2019 er altså et av Tromsø Høyres første politiske utspill at det er «tragisk» at 19 steder i Tromsø skal få skilt på samisk.

Høyre-politikere i byen tar med ujevne mellomrom til motmæle mot Ridderseth Larsen, og forsøker å få fram budskapet om at dette ikke er Tromsø Høyres politikk. Jeg er usikker på om de når fram med sitt budskap. Det skal selvfølgelig være takhøyde for ulike meninger internt i et parti, men Ridderseth Larsen driver en høylytt og langvarig kampanje mot alt som er samisk. Om Tromsø Høyres taushet ikke er det samme som aksept, er det i hvert fall likegyldighet eller veikhet.

Tromsø Senior-Høyre, hvor Ridderseth Larsen er leder, kritiserte stadig Jens Johan Hjort i oppsiktsvekkende skarpe ordelag for «sine soloutspill» og for ikke å være i tråd med partiet. Ettersom Larsens utspill meg bekjent er langt ifra Høyres politikk, har hun god erfaring med soloutspill.

I sitt siste innlegg tar Ridderseth Larsen til orde for at dersom vi skal få samiske skilt i byen, kan vi like gjerne skilte på fransk, ettersom vi tradisjonelt har vært en internasjonalt preget handelsby med tilnavnet «Nordens Paris». Sammenligningen er like ufin som den er usaklig og nedlatende. Fransk er et søreuropeisk fremmedspråk. Samisk er ett av to offisielle språk i Norge.

Det er fascinerende, på en trist måte, å vitne hvor mye vrede og forargelse en menneskegruppe kan påføre et voksent menneske, kun gjennom å eksistere.

Er Tromsø Høyre komfortabel eller likegyldig med at deres politikere har slik en vrede mot det samiske?

Vi er nå inne i et valgår, og Tromsø Høyre skylder velgerne noen svar. Hva mener Tromsø Høyre-leder Markus Johansen Akselbo om Bodil Ridderseth Larsens regelmessige utspill? Hva mener gruppeleder Erlend Svardal Bøe? Hva mener Høyres ordførerkandidat Hans Petter Kvaal?