Det er noe søtt og fint med landet vi bor i, når tre av ukas mest engasjerende snakkiser er hvorvidt

1) En humorpris hadde rett kjønnsbalanse, ut fra de nominerte, og dernest de som vant.

2) Om den påfølgende debatten om den nevnte kjønnsbalansen var morsom eller ikke.

3) Om man skal forby treliters pappvin i Norge.

Selv veksler jeg mellom å bli lattermild og oppgitt når det kommer til mye av den alkoholpolitikken som praktiseres i landet, og særlig når Helsedirektoratet og Staten vifter med fareflagget og forteller hver og én av oss, også kalt folket, hva som er farlig, og hva vi bør holde oss unna.

Helsedirektoratet gjør masse bra. Det er flott at vi har et slik direktorat. Og det er flott at de forsøker å kartlegge årsaker til de vanligste dødsårsakene kreft og hjerte- og karsykdommer. Det er sikkert sammensatt, der jeg vil anta usunt kosthold og liten fysisk aktivitet er blant hovedårsakene.

Alkohol er også en medvirkende årsak. Greit nok, tenker nok de fleste, som de sikkert også tenker når de med viten og vilje inntar bacon, brus, is, potetgull, ferdigpizza og sjokolade. Å forby noe av dette har det derimot ikke vært snakk om fra myndighetene. Enn så lenge. Ei heller å tvinge produsentene av de usunne varene til å pakke det inn i nøytral emballasje, i tillegg til å tvinge alle kiosker og butikker til å gjemme varene bak lukkede dører, uansett om det er noen som helst slags dokumentert virkning av det, og selv om den største effekten av det er å herje med dem som jobber der det selges.

Når det gjelder tobakksvarer, er det uansett ikke noe poeng å påpeke åpenbar idioti. Helsemoralen triumfer uansett alltid enkeltindividets frihet. Røykeloven møtte en del motstand da den ble vedtatt innført, men ble en irreversibel suksess. Og det ble først medvind i seilene til lovens tilhengere da debatten dreide over på hensynet til de som ikke røkte selv, og særlig da hotell- og restaurantbransjen la hensynet til sine ansatte forrest.

Da kunne man ikke lenger snakke om ens egne behov til å fyre på tobakksblader og inhalere kullosen. Derfor godtok folk dette, om enn noe motvillig til å begynne med.

Problemet med røykeloven, for det er et seriøst problem, er at den nå har blitt alle argumenters mor mot alt som heter fornuft fra den siden av streken der mentalt velvære og ønsket om å bestemme over seg selv gjelder. Uansett hvor idiotisk eller radikalt et forslag er, som er ment å bedre helsa til folk flest, nytter det ikke å snakke mot det.

«Røykere bør nektes alle former for forsikring!»

«Alle røykpakker skal produseres med hakekors på emballasjen, tilsettes avføringsmiddel og koste ti tusen kroner!».

«Alle som røyker skal få tatovert ei stjerne i panna, til skrekk og advarsel!»

Ethvert motargument med at noe av dette kanskje er en tanke ekstremt kan da repliseres med «Jo da, men se bare på røykeloven hvor vellykket den var»!

Røykeloven har blitt trumfkortet du alltid kan klaske i bordet hvis du møter noe som helst friksjon i din iver etter å påføre andre dine egne sunnhetsidealer.

Det er i det hele tatt svært vanskelig å argumentere mot folk som vil ditt eget beste. Det er derfor flere voksne mennesker i Helsedirektoratet nå, i fullt alvor, kommer med forslaget om å forby treliters pappvin, fordi de mener innkjøp av høye kvanta fører til høyere alkoholkonsum.

Det var for øvrig samme direktorat som fikk helsemyndighetene til å forby salg av 10-pakninger med røyk, så man i dag må kjøpe minimum 20 i slengen, fordi kjøp av store kvanta skal virke demotiverende på konsum. Helsemyndighetenes veier er uransakelige. Og ganske koko.

Det kommer sannsynligvis aldri til å bli forbud mot treliters pappvin, men jeg føler meg heller ikke sikker. Bare det at noen voksne i fullt alvor kommer med denne ideen er illevarslende nok. Og det er du og jeg som betaler lønna deres for å sitte og koke sammen dette irrasjonelle røret.

Konsekvensen er at trivselsverdier som frihet og rett til å bestemme over seg selv taper i dette klimaet.

Og det kan godt hende man drikker mer om man kjøper tre liter vin i slengen, men vi enkeltmennesker må da få lov å ha noen problem for oss selv. Det ekle er at det ligger en bakenforliggende moralisme her. At alkohol er noe man nesten skal skamme seg over å nyte.

Du hører knapt noen vanlige borgere innrømme i offentligheten at de liker å drikke seg fulle, til tross for at dette er mer enn vanlig i alle samfunnslag. Å drikke seg full heter i det offentlige rom å «ta et glass til maten», «noe rødt/hvitt eller bobler i glasset» eller «en drink». Mens alle vet at disse begrepene en time etter gullrekka er byttet ut med «RAI! RAI! SJALABAIS!»

De som er bekymret for tilveksten av nye nordmenn, som statsminister Erna Solberg er, burde virkelig bli engstelig for alle forslag til redusert alkoholkonsum. Hvis alle nordmenn fra og med i morgen ble kollektivt tvunget til å være edru, hadde sjekkeaktiviteten og all seksuell adferd i landet gått ned med cirka 96 %.

Da ville kun fundamentalistiske muslimer og kristne, som hater både alkohol og prevensjon, stå for all fremvekst av kommende generasjoner. Dét genbassenget tillater jeg meg å ha begrenset tro på.

Nu vel. Da debatten om et eventuelt forbud mot pappvin havnet i TV- og radioprogrammet Dagsnytt atten, kom forresten innslaget rett etter en lang og uironisk debatt om vi skal forby nikking/heading i fotball barn for barn og ungdom, fordi det angivelig er skadelig.

Herre, skjenk meg et stort beger sprit og gi meg styrke.