Debatt

En filmkarakter til fascinasjon og forargelse

NRK er klar over at TV-serien om Per Kitti blir sendt mot hans vilje. Han opplever å ikke bli hørt, og forbeholder seg retten til å slippe å se, skriver Stine Benedicte Sveen i dette debattinnlegget.

Reineier : Per Kitty. Foto: marius fiskum 

meninger

NRK ved programsjef Tone Lein påpeker i iTromsø 23. januar at Per Kitti gjentatte ganger har avslått NRK sine tilbud om å se TV-serien «Reindrømmen» før den blir vist. Det er et fremskritt at Kitti får et slikt tilbud. Filmen fikk han først se etter at den allerede var vist på SVT.

Når Kitti ikke tar imot tilbudet, er det fordi han ikke ser seg bundet av noen avtale med filmskaper Fridtjof Kjæreng eller innrømmer Kjæreng noen rett til å portrettere seg i hans filmproduksjoner. NRK er klar over at TV-serien blir sendt mot hans vilje. Per Kitti opplever å ikke bli hørt. Per Kitti forbeholder seg retten til å slippe å se.


Debatt:

NRK har gjentatte ganger invitert Kitti til å se serien. Kitti har så langt takket nei

Sveen skriver at Kitti aldri fikk «mulighet til å si nei i rettssalen». Det stemmer ikke, skriver Tone Lein, programsjef i NRK.

 

Lein sier det er nødvendig og viktig for NRK å vise Kjærengs TV-serie «Reindrømmen». Hun begrunner det med at det er betydelig offentlig interesse rundt konfliktene i reindrifta på Kvaløya og viktig at seere kan få gjort seg opp sin egen mening. Dette reiser en rekke prinsipielle og etiske spørsmål, slik som: Har Per Kitti bedt om å bli en offentlig person fordi han er reineier på Kvaløya? Bidrar Kjærengs film og TV-serie til å nyansere majoritetssamfunnets bilde av reindrifta der?

REGISSØR: Fridtjof Kjæreng har regissert «Reindrømmen» – reindriftsutøver Per Kitti krever seg redigert ut av filmen.   Foto: Foto: Frank Lande

 

I 2016 samtykket Kitti i å delta i en film om «reindriften på Kvaløya». NRK har ikke svart på hvorfor samtykket er så lite spesifikt i forhold til hva filmen skulle handle om. Kjæreng hadde jo dette klart for seg og var i stand til å beskrive filmens tema og innhold til Norsk filminstitutt. Kjæreng hadde for eksempel bestemt seg for at filmen skulle handle om Kittis rettssak mot staten.


Debatt:

Reindrømmen – et åpent brev til NRK

I avisreportasjen i iTromsø 18.01.2019 hevder NRK ved programsjef Tone Lein at Per Kitti har fått anledning til å si nei til Fridjof Kjærengs filmprosjekt tidligere. Han har bare ikke benyttet seg av muligheten.

 

Rettssaken ble avsluttet før det forelå noen avtale mellom Kitti og Kjæreng. NRK mener Kitti «burde ha visst». NRK lener seg på mange påstander fra filmskaper og lite konkret dokumentasjon. Ingen dokumentasjon har foreløpig blitt fremlagt på at Kitti har vært informert om filmens faktiske innhold og vinkling. «Reindriften på Kvaløya» er omtrent like presist som «lofotfiske».

Per Kitti får ikke betalt for å medvirke i Kjærengs produksjoner. Hvilken motivasjon tror NRK Kitti kan ha hatt for å delta i en film om reindrifta på Kvaløya? Altså før han mistet tilliten til Kjæreng? Altså før det å medvirke ble en plikt for ham?


Ánde Somby mener Kitti kan kreve å klippes ut av «Reindrømmen»

Per Lars Kitti signerte en samtykkeerklæring med filmselskapet bak «Reindrømmen» i 2016. Nå ønsker han å bli tatt ut av filmen, men regissør Fridtjof Kjæreng mener at Kittis samtykke fortsatt gjelder.

 

Per Kitti er en tradisjonsbærer i den samiske reindrifta. En forvalter av århundrer med muntlig overlevert kunnskap om Sállir/Kvaløya og øyene omkring gjennom sin bestemor Margrethe Kitti. Kitti hadde forventninger om at Kjæreng skulle dokumentere utviklingen og utfordringene i hans dagligliv som reindriftsutøver i et bynært område. Kitti ønsket i likhet med NRK at folk skulle forstå.

Slik blir Per Kitti og hans reindrift karakterisert av filmanmeldere som har sett kinofilmen: «Reindriftskultur utgått på dato i møte med oppegående reindriftsutøvere som vil satse friskt og fremtidsrettet». Og: «På en illustrerende og avslørende måte vises hvordan de to reineiere, hver på sin måte, skjøtter driften» (iTromsø 16.01.2019).


Per Lars Kitti forlanger å bli klippet ut av «Reindrømmen»:

– Filmen er bare tøv

TIFF-aktuelle «Reindrømmen» handler om en konflikt mellom to reindriftsområder på Kvaløya. Nå krever den ene parten at han blir fjernet fra filmen.

 

Kjæreng har i intervju beskrevet filmen som en «nordisk western» (iTromsø 16.01.2019) og Nordnorsk filmsenter fulgte samme dag opp med å kalle Per Kitti for «en fascinerende antagonist i form av øyas gamle sheriffaktige reineier».

For dem som kjenner samisk historie, gir dette ubehagelige assosiasjoner. Det er ikke så fryktelig lenge siden reindriftssamer i Tromsø-området ble fotografert mot sin vilje. Reindriftssamene var interessante som objekter for forskning og som objekter for fascinasjon og forargelse for øvrig befolkning.


TIFF-aktuell film om reindriftskonflikten på Kvaløya: – Filmen er en slags nordisk western

Fridtjof Kjæreng har laget film om nordmannen som tok over et reindriftsområde på Kvaløya. Regissøren fascineres av personer som går sine egne veier og ikke ukritisk lar seg forme av samfunnet de lever i.

 

Bidrar Kjæreng til å bryte ned disse stereotypiene? Eller bidrar han tvert imot til å forsterke dem? Kanskje alle de medvirkende reineierne i «Reindrømmen» er like stereotypt fremstilt? Har Kjæreng noen kulturell kompetanse til å kunne forstå reindrifta på Kvaløya og hva den interne konflikten handler om?

Kjæreng fikk filme Kitti i arbeid med rein i to dager før Kitti brøt samarbeidet. Hvis Kjæreng hadde hatt oppriktig interesse for Kittis drift og fått Kittis tillit, hadde et ganske annet bilde kunnet danne seg. For dem som kjenner Per Kitti og ser ham i et livsløpsperspektiv, fremstår han som både en driftig og innovativ reineier.


«REINDRØMMEN»:

Ondt blod på Kvaløya

På Kvaløya utspilles et drama hvor gammel og ung reindriftskultur kolliderer. Filmskaper Fridtjof Kjæreng tar et dypdykk ned i konflikten, og viser med «Reindrømmen» at det er mye ondt blod mellom partene.

 

Per Kitti har drevet tilleggsfôring av rein på beite siden 1969. Per Kitti har et godkjent feltslakteanlegg han har benyttet selv og stilt til disposisjon for nabodistriktene. Per Kitti har brukt sine nedarvede og erfaringsbaserte kunnskaper om rein og beiter aktivt.


Reportasjen:

To reineierfamilier kjemper om makta på Kvaløya – Vinneren har krav på millionerstatning

Avtalene ble gjort for lenge siden. Millionerstatning står klar på konto. Nå kjemper to siidaer om hvem som skal få pengene og makta i reinbeitedistriktet.

 

Disse kunnskapene kunne også kommet majoritetssamfunnet til gode, for eksempel for å belyse reinens adferd i forhold til klimaendringer. Hvis erfaringskunnskap blir stemplet som «utgått på dato» og kunnskapsforvalteren som en latterlig figur, går man dessverre glipp av denne muligheten.