Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er landets mest komplekse sykehus. Nå vil regjeringen slå UNN sammen med Finnmarkssykehuset, som betjener Norges største landareal. Beslutningen kommer som lyn fra klar himmel i regjeringserklæringen, uten at ledelse, ansatte og lokalmiljøer har fått mulighet til medvirkning.

Befolkningen i Nord-Norge har samme rett til høyt spesialisert pasientbehandling, forskningsbasert kunnskap og utdanning av helsepersonell som innbyggerne i resten av landet. Dette er spesielt krevende i en landsdel med bare 480 000 innbyggere og kompleks geografi.

UNN Tromsø skal derfor konsentrere seg om region- og universitetssykehusfunksjonene, mens Helse Nord RHF i Bodø har oppgaven med å koordinere og håndterer de mange lokaliseringspolitiske utfordringene. Finnmarksykehuset har den krevende oppgaven med å organisere landets mest desentraliserte spesialisthelsetjeneste til både den norske og den samiske befolkningen.

I 2006 kollapset Hålogalandssykehuset i lokaliseringskonflikter, ikke ulik dem man ser i Vest-Finnmark nå, og UNN fikk ansvaret for lokalsykehusene i Narvik og Harstad. UNN har derfor ansvaret for fem akuttsykehus, fem distriktpsykiatriske sentra, to distriktmedisinske sentra og en omfattende bil-, båt- og flyambulansetjeneste fra Longyearbyen i nord til Nordreisa i øst og Narvik i sør. Reisetiden er tre timer fra Tromsø til Nordreisa, og nærmere fire timer til Narvik.

Sykehuset skal samarbeide med 20 kommuner i Troms om blant annet drift av sykestuene. Etter en eventuell sammenslåing med Finnmarkssykehuset øker antallet til over 40. Dette er ikke gjennomførbart uten store organisatorisk endringer, og sannsynligvis etablering av nok et ledelsesnivå. Konsekvensene for styringsevne og kontakten mellom ansatte og ledelsen samt sykehuset og lokalsamfunnene er ikke utredet!

Det er vår erfaring som tidligere direktører at agendaen i stor grad bestemmes av politiske problemer knyttet til lokalsykehusene, distriktsmedisinske og distriktspsykiatriske sentra, sykestuene, og ambulansetjenesten i kommunene. Taperen i kampen om oppmerksomhet er i økende grad kjerneoppgavene UNN skal løse, som er region- og universitetssykehusfunksjonene.

Vi minner om at Nord-Norge for bare 10-20 år siden hadde mye høyere dødelighet enn resten av landet på grunn av hjerte-kar- og kreftsykdommer. Fagutvikling av og sentralisering til høyt kompetente og spesialiserte, men små og sårbare fagmiljøer ved UNN Tromsø har snudd dette. Nå opplever disse miljøene ved UNN at utviklingen stagnerer.

Hvis regjeringen ønsker å styrke spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge, må region- og universitetssykehusfunksjonene ved UNN Tromsø igjen settes øverst på dagsorden. Det er ikke utredet hvordan en sammenslåing av UNN og Finnmarkssykehuset vil påvirke disse livsviktige funksjonene for befolkningen i hele landsdelen, og det er heller ikke utredet hvilke konsekvenser en slik sammenslåing vil ha for nærmere 10 000 ansatte.

Dette er høyst uvanlig, og etter vårt syn kritikkverdig. UNN har erfaring etter sammenslåingen med lokalsykehusene i Narvik og Harstad for 10 år siden, erfaringer som må inngå i et beslutningsgrunnlag.

Vi anbefaler derfor på det sterkeste at regjeringen tar seg tid til en forsvarlig og grundig utredning før en eventuell beslutning om sammenslåing av UNN og Finnmarkssykehuset.

Innlegget var opprinnelig på trykk hos VG og er gjengitt her med tillatelse.