Aktiviteten i Tromsø sentrum er i endring og det debatteres i det vide og brede hva som er løsningen på ulike problemer. Kommunens innbyggere er opptatt av sentrum både som møtested, handelssted og sosial arena. Sentrum er en viktig del av Tromsøfolks identitet og skaper derfor et stort engasjement.

Milliarder av kroner investeres i sentrum, både gjennom private grunneiere og gjennom kommunen og det offentlige for øvrig. Felles er et ønske om å utvikle byen til det bedre og skape aktivitet. Det investeres i boliger og næringsareal. Det legges til rette for turister. Samtidig føler mange seg fremmedgjort i Storgata som før inneholdt et mangfold av butikker med et tilbud for alle, men som nå koker over av turistbutikker med ymse estetisk kvalitet. Samtidig er det et preg av forfall i Storgata. Det det en gang så flotte gatelegemet som byen skjenket seg selv i 200- årsgave, er preget av tallrike løse skiferstein som kommunen enkelte plasser har tillatt reparert med stygg og uestetisk asfaltlapping. Det er blitt et symbol på at tingenes tilstand ikke er så god i Tromsø sentrum.

Siden dokumentet "Sentrumsløftet" ble levert i 2012 har det skjedd en del. Det offentlige har tatt ansvar gjennom tunge investeringer. Etter at utbedringen av Storgata/Kirkeparken og Havneterminalen ble vedtatt og ferdigstilt i 2018, har andre i dette området investert tungt. Tre hoteller ble ferdigstilt i forrige periode. Siden 2015 er det er etablert et sentrumsselskap, Tromsø sentrum as, med et topptungt styre, men selskapet har vært lite synlig. Hva som skjer på styremøtene kommuniseres i hvert fall ikke til byens befolkning og ikke til besluttende organer i kommunen. Hvordan kan man da få til et felles løft?

Det er på tide å revidere Sentrumsløftet og få på plass en ny Sentrumsplan så raskt som mulig. Revidering av Sentrumsplanen ble proklamert i 2015 av ordføreren, men er ennå ikke levert etter tre år. Hva somlingen på rådhuset skyldes vites ikke, men alle kan jo leve i håpet om at det skal skje noe snart. Det er også behov for enkle kollektive transportmidler i sentrum, mellom politihuset og Hålogaland Teater, slik at det er enkelt å komme seg imellom.

Tromsø sentrum trenger sårt oppgraderinger av infrastruktur som gatelegemer, sammenhengende oppvarmede fortau og god skilting. Det er helt grunnleggende. Ingen drar og handler i sentrum om du risikerer å snuble i løse skiferstein eller falle på glattisen. Det trengs bygging av flere hoteller og attraktive næringsarealer. Jeg tror et bygg med 200 ansatte, gir sentrum mere aktiviteter en 20 dyre leiligheter. Derfor bør det være en overvekt av næringsarealer i sentrum, men med boliger på toppen. Men når statlige institusjoner som Statens vegvesen flytter ut av sentrum, så er det ikke rart det går i feil retning. Reguleringsplaner som bringes inn til kommunen bør behandles raskt, men det ser dessverre ikke ut til å være i fokus på rådhuset. Det handler faktisk bare om å godkjenne reguleringsplaner og gi byggetillatelser. Sørbyen bør transformeres fra Strandtorget til Teaterplassen, med fokus på havnefronten. Her er det mulig å bygge hoteller, offentlige bygg som Tromsø Museum og ny konserthall. Her er det gode planer og heldigvis sa formannskapet ja til SALT-prosjektet utenfor Framsenteret, men administrasjonens negative innstilling er et varsku om feil holdning blant rådhusets byråkrater.

Følgende tiltak bør iverksettes straks. Det kan være en begynnelse og listen er ikke utfyllende.

• "Sentrumsløftet" revideres innen 1. september 2019.

• Sentrumsplanen legges fram til endelig politisk behandling inne 1. juni 2019.

• Prosjekt "Ny gatevarme" igangsettes for hele sentrum, for å få helhetlige isfrie fortausflater i sentrum.

• Det vurderes kollektive nærløsninger for transport gjennom sentrum fra Politihuset til Hålogaland Teater.

• Parkeringsplan for Tromsø sentrum utarbeides.

Det er et behov for å løfte sammen og i flokk i samme retning. Det er et stort engasjement, det er kapital tilgjengelig og det handler kanskje mere om å ha en positiv holdning til nye prosjekter i sentrum. Da må det være en annen holdning i byråkratiet på rådhuset og politisk ledelse. Politisk ledelse må gripe tak i de gode prosjekter som er på beddingen og hjelpe dem igjennom den byråkratiske kverna. Hvis ikke tar det 15 år for hvert prosjekt. Det tjener ingen på. Men da må det være politisk vilje og mot til stede hos de styrende partier.