Debatt

Sammenslåingen av UNN og Finnmarkssykehuset er politisk hestehandel om helsetilbud

Det finnes ingen kunnskapsbaserte argumenter for å slå sammen to så omfattende ansvarsområder som UNN HF og Finnmarkssykehuset representerer.

LEGE: Mads Gilbert er her avbildet i forbindelse med innspilling av dokumentarserien «113». Her hjelper han slagpasient Per Einar Grønmo   Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Den nye koalisjonsregjeringen vil innføre endringer i sentrale helsetilbud med langtrekkende konsekvenser, uplanlagt og over natten, bare for å oppnå kortsiktige partipolitiske gevinster. Abortrettigheter og hele sykehusstrukturen i Nord-Norge settes i spill for å oppnå simpelt stortingsflertall og sikre politisk makt. Der fellesskapet før gjorde utredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser er det nå lukkede partipolitiske forhandlinger – og hestehandler - som styrer vår felles velferd.

ARTIKKELFORFATTER Mads Gilbert, klinikkoverlege ved UNN  Foto: Privat

 

Helseminister Bent Høie sier til Dagens Medisin 25.1: «Nå har vi kommet til en fase hvor det er naturlig å se på driften i en større sammenheng, og med det bidra til å løfte kvaliteten på pasientbehandlingen ytterligere. Ved å integrere tjenestetilbudet i Finnmark med det svært kompetente fagmiljøet i Tromsø, vil befolkningen i Finnmark få et bedre tjenestetilbud i fremtiden».


Dette er helt nytt for oss.

Vi har begge jobbet med helseberedskap og medisinsk behandling av akutte sykdommer og alvorlige skader i Nord-Norge gjennom de siste 30 år. Vi har møysommelig bidratt til å bygge et system der det nå finnes kunnskapsbaserte faglige retningslinjer som bestemmer hvor akutt syke og skadde skal transporteres. Dagens ivaretakelse og behandling av pasientene bygger på vitenskap og ikke på fylkes- eller foretaksgrenser, eller på den enkelte pasients preferanse. Fellesskapets goder fordeles etter behov, ikke etter ønsker.


Sammenslåing av Universitetssykehuset Nord-Norge og Finnmarkssykehuset:

Det er ikke utredet hvordan en sammenslåing vil påvirke livsviktige funksjonene for befolkningen i hele landsdelen

Sammenslåing av Universitetssykehuset Nord-Norge og Finnmarkssykehuset må utredes, krever tre tidligere direktører ved UNN og Finnmarkssykehuset.

 

Vi har systemer som skal sikre at de sykeste kommer direkte og raskt til rett behandlingsnivå. Dette gjelder for behandling av hjerneslag, brystsmerter, alvorlige skader og alvorlige infeksjoner. Vi er mange i den nordnorske helsetjenesten som jobber systematisk for å forbedre behandlingstilbudene. Vi bruker avanserte mobile pasientmonitorer i ambulansetjenestene, ny radiokommunikasjon og samhandlingsprosedyrer. Vi bygger tverrfaglige team på sykehus og i kommunene og videokonferanse for å gjøre det enda sikrere. e-Helse utvikles i Tromsø med hele landsdelen som brukere.

ARTIKKELFORFATTER: Torben Wisborg, anestesioverlege ved Finnmarkssykehuset  Foto: Privat

 

De siste 30 år har det skjedd en stadig bedre og rasjonell arbeidsdeling mellom store og små sykehus. Alle er fornøyd når de får operert sin kreftsvulst eller behandlet sitt akutte hjerteinfarkt på et universitetssykehus. Vi trenger et universitetssykehus til de sjeldne og spesielle ting, der det er behov for fagmiljø med spisskompetanse. Men vi trenger like mye de gode lokalsykehusene med akuttfunksjoner til de hyppige ting i hverdagen. Å blande disse funksjoner gir et dårligere tilbud begge steder. Å dytte alle pasienter inn på samme sykehus ved å sentralisere alle akuttfunksjoner gir et dårligere tilbud til alle.


Sammenslåingen av UNN og Finnmarkssykehuset: – Konsekvensene av sammenslåingen kan være alvorlige, sier tidligere sykehusdirektør

Tidligere sykehusdirektører er bekymret over at regjeringen har bestemt at UNN og Finnmarkssykehuset skal slås sammen. De frykter sammenslåingen vil gå ut over sykehusets kjernevirksomhet.


Vi samarbeider godt om utdanning av helsepersonell, både ambulansepersonell, leger og spesialsykepleiere, derfor trenger vi alle utdanningssteder for å kunne dekke landsdelens behov i årene som kommer.


Seersuksess for NRKs «113»: – Vi hadde ikke i våre villeste fantasier drømt om så gode tall

Hver søndag følger omtrent halvparten av TV-seerne sykehusdokumentaren «113» på NRK.

 

Den plutselige politiske beslutningen om å slå sammen Finnmarkssykehuset HF og UNN HF er truffet langt fra de som rammes. Å utradere Finnmarkssykehuset for å legge det under UNN vil gi lengre avstander internt i mellom sykehusene enn om man skulle slått sammen Helse Bergen og Oslo Universitetssykehus eller St Olavs hospital.

Hvem ville vel godtatt det?

Det finnes ingen kunnskapsbaserte argumenter for å slå sammen to så omfattende ansvarsområder som UNN HF og Finnmarkssykehuset representerer. Tvert imot. Mindre enheter med mindre byråkrati og kortere styringslinjer er bedre enn mastodonter med lag på lag av direktører og økonomikonsulenter som skal sikre at økonomiske, ikke fagmedisinske, resultater oppnås.

De stadige politiske angrepene på sykehusstrukturen og funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Norge generelt, og i Nord-Norge spesielt, er ødeleggende. Vi kan ikke se noen fagmedisinske argumenter for at vi nå – igjen – skal ødsle arbeidstid, penger og faglig energi på nok en runde med utredninger og analyser. Vi har nok å gjøre. Fagfolkene i primær- og spesialisthelsetjenestene bruker hver bidige arbeidsdag til å forbedre og utvikle det fagmedisinske tilbudet og sikre omsorgsfull behandling til den nordnorske befolkningen. Ikke plag oss med mer usikkerhet og uforutsigbar sentralstyring. Vi vil bruke kreftene på pasientene, ikke på nye og endeløse omorganiseringer.

Derfor: Legg hele forslaget om sammenslåing i skuffen. Gi oss arbeidsro! Gi helsetjenestene i Nord-Norge tilstrekkelige rammer og stabil styring.

Ikke bruk folkets helsetjeneste som vekslepenger i partipolitisk hestehandel. Til det er velferdsstatens offentlige helsetjenester altfor dyrebare for befolkningen.