Månedsvis med forsvarsarbeid av advokaten hans, Elden, hadde gitt et resultat som forsvaret måtte være godt fornøyd med, vil man tro.

21 år i fengsel er drøye saker for hvem som helst. Dette var siste sak for juryen og representerer selve svanesangen for denne ordningen i rettsvesenet. Et stort flertall av jurister har i årevis jobbet for å fjerne denne ordningen.

Vi skal ikke lenger dømmes av våre likemenn og kvinner som det heter, men av de profesjonelle paragrafrytterne som kommer ut av de juridiske fakultetene i universitetene våre. Undersøkelser viser at den klassiske juryen tenderer til å ta såkalte menneskelige hensyn.

De leter ofte etter mildere straff for den tiltalte når det ser altfor ille ut. Var det akkurat det som skjedde denne gangen? 21 år for disse landbruksproduktene flytter nemlig Eirik Jensen inn i Behring Breivik-land rent straffemessig.

Politikerne som lager disse lovene må ha druknet seg i Møllers tran når de satte strafferammene for ulovlig import av dette gresset.

En drøy time varte lettelsen for Eirik Jensen, for da fagjuristene kom tilbake og hadde bestemt seg for å følge sin egen oppskrift, smalt bomba. Ny rettssak, med nye dommere. Bare supplert med litt pynt fra allmuen. Allmuen, det er slike som oss her ute. Meddommere kalles vi nå fremover.

Hele dette showet startet tilbake i 2014. Da fortalte hasjsmugleren Cappelen at Eirik Jensen i virkeligheten var en medhjelper til virksomheten hans. Ikke bare en som hentet opplysninger av ham om andre kjeltringer, som han sa. Smuglingen hadde politimannen Jensen fått betalt for hele tiden og levd godt av.

Gjermund Cappelen så nå for seg en betydelig redusert straff for tonnene sine. Nå hadde han også bidratt til å fjerne en korrupt politimann. Mer straff for Eirik Jensen skulle da bety mindre for Gjermund Cappelen. Lojalitet i disse miljøene er totalt fraværende, men det visste vi egentlig fra før, vi som går på kino.

For å være helt ærlig er det lite som tilflyter oss av informasjon om de virkelige forholdene her. Vi her ute vet selvsagt ikke om Eirik Jensen er skyldig eller ikke. Frem til dags dato har vi bare domstolene våre å forholde oss til. Ikke har vi inngående kjennskap til hvem som har pusset opp badet hans heller.

Klokka han fikk av hvem, og til hvem han har slengt rundt seg med tusen tekstmeldinger over en periode på mange år. Alt dette er mat for en komplisert prosess som saumfares i detalj i de forskjellige rettsinstansene. Månedsvis tar det hver gang, og det vi lurer mest på er når filmen skal komme.

Det vi imidlertid forstår oss litt på er hvilken straff dette skal gi. En skal ha drept etter nøye planlegging for å nå helt opp til toppen i drapsmenyen. Gjerne flere enn én. Det skal heller ikke finnes fnugg av formildende omstendigheter om en skal komme seg inn denne trange døra til helvete. Når en også er pensjonist og får en straff på 21 år er det sikkert også slutt på livet slik en kjenner det. Det har Eirik Jensen helt rett i, men det er selvsagt ingen formildende omstendighet å være gammel.

Vanlige folk sender likevel ikke så lett en mann til skafottet på denne måten. Jurymedlemmer har lært slikt av mora si hjemme.

Hva med juristene som nå vil få større armslag for å mene det de vil? Som kan gi saftige begrunnelser som klippet ut av pensum i studietiden?

Det kan godt være at Eirik Jensen er skyldig i alt han er anklaget for. Tatt imot penger, smuglet hasj og levd et syndig liv i skyggen av å være tilsynsoffiser for Gjermund Cappelen. Kanskje er det også på tide å ta et oppgjør med en kultur i politiet hvor en har hatt fokus på å beskytte seg selv.

Hele samkvemmet mellom kjeltringer og politi er et ømt kapittel i alle såkalte rettsstater. Der har de involverte sauset seg sammen og alltid hatt sine forbindelser. Milevis av celluloid har vært produsert av dette i hundre år.

Står det egentlig noe bedre til i juristenes verden? Hvor mange trår over streken her? Alle disse som befinner seg i rettspleien vår omgås kjeltringer og har relasjoner vi andre ikke kjenner til. Hvem deltar på fester hos hvem? Hvilke hender er nede i pengekrukka i denne lukrative gråsonen som kriminaliteten i samfunnet egentlig er?

Ukentlig får vi vite at folk med juridisk embetseksamen blir arrestert. Bare i den lille byen vår har vi fått vår tilmålte dose av det.

Kanskje er det hele rettspleien i landet Eirik-Jensen saken egentlig står om? Er den troverdig eller er den preget av hevntanker og halvkveda oppgjør vi ikke får informasjon om, vi som sitter på utsiden av rettssalene? Er det selve systemet som er i konflikt med seg selv?

Dette skulle egentlig handle om Eirik Jensen. Det gjør det, og vil antakelig komme til å fortsette å gjøre det i de neste en og tyve årene. Synd for ham som ikke ble dømt av sine likemenn og kvinner. Eller var det akkurat det som skjedde da juristene tok over?

Derfor: Utkast til tekstmelding sendt i 2023 fra et land uten utleveringsavtale med Norge:

Send trygda til bankkonto: xxxxxxxxxx

Hilsen Gammel-Eirik