Debatt:

Samer og nordmenn, ett folk

Det er på tide at vi slutter å snakke om samer og nordmenn. Vi er en nasjon bestående av nordmenn godt mikset og blandet av flere folkeslag.

  Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

meninger

Vi har alltid satt et nasjonalt skille om samisk tilhørighet, og nevner dem som svenske samer, norske eller finske. I senere tid også russiske. Våre skandinaviske naboer gjør som oss. Det utstedes pass til alle landets borgere med lik nasjonalitet. I vårt eget pass står nasjonalitet norsk om samer.

Det er på tide at vi slutter å snakke om samer og nordmenn. Vi er en nasjon bestående av nordmenn godt mikset og blandet av flere folkeslag. Ingen er så ren same eller nordmann at vi kaster den første steinen. Det samme finner vi i våre naboland. Hva er det da disse store stormene i små vannglass dreier seg om?

Som nasjon bør vi være glad og stolt av at samene får rettferdig oppreisning, og at deres opplevelse av det norske samfunn granskes og behandles av rettferdighetskommisjonen. Kommisjonen skal ta standpunkt til urett begått i en fortid hvor undertrykkelse og klasseskille var tillatt ukultur.

Når urett og utnyttelse av mennesker kommer på banen bør man ikke glemme den utnyttelse og undertrykkelse nordmenn opplevde. Godt hjulpet av lensmann og prest, utnyttet nessekongene og kjøpmennene de msom befant seg lenger nede på rangstien.

I den tid var landarbeiderne en utsatt gruppe. I Danmark var denne arbeidsgruppen bundet av stavnsband. Sverge hadde staterna, og vi hadde våre husmenn. Undertrykkelse var et velkjent begrep, hvor til og med korporlig avstraffelse var tillatt. Trygve Hoff har satt ord på det «Vi sto der med lua i hånda»:

Det vil bli til ære for vår rettsstat om den ærede kommisjon også tar for seg den generelle undertrykkelsen av disse folkegruppene i vårt land.

I senere tid har et nytt og merkelig problem oppstått. Og det er i en tid hvor alle med norsk nasjonalitet i passet sitt snakker norsk. En gruppe norsktalende borgere snakker samisk.

Og nå skal det investeres i veiskilt på samisk, selv om våre samiske medborgere snakker flytende norsk. Er det for mye å spørre «hvorfor»? Og hvilke vurderinger ligger til grunn.

I alle sammenhenger vurderes investeringer etter nytteverdi. Kartverket er flink med stedsangivelse. De fleste finner stedet de skal til. Hva er vitsen med samiske skilt? Blir skiltingen rettledende eller forvirrende? I flere avisdebatter hevdes det at samiske navn konstrueres. Hvis det er tilfelle blir spørsmålet om nytteverdien er større enn villedelsen falske navn kan medføre