Tromsø Venstre er opptatt av et bedre bymiljø og en bedre transporthverdag for innbyggerne. Vi er enig med regjeringen om at det er nødvendig å stoppe veksten i personbilismen, få investert i byens trafikksystem og få mer transport over på kollektiv, gang og sykkel. Det vil være bra for bymiljøet, klimaet og næringslivet.

Hos oss er kollektivtilbudet buss, det må bygges ut og bli enda mer attraktivt å velge. På sikt vil vi at det kommer en type bybane når byens størrelse krever det. Den dagen kommer. Men først må vi ha et transportløft nå. Tromsø er en av de større byene som kan få en byvekstavtale med staten. Dette forutsetter lokal brukerfinansiering av halve pakken, resten på staten. Denne 50/50-fordelingen er en bedre fordeling enn for eksempel Harstad eller Bodø har fått i sine avtaler. Tromsø Venstre ønsker en enda større andel fra staten. Nå er vi utålmodige; forhandlingene må komme i gang.

Drivstoffavgift monner ikke lenger, særlig når stadig flere kjører elbil. Nye og mer forutsigbare avgiftstyper må derfor erstatte drivstoffavgiften. Bompenger er den vanligste brukerbetalingen i dag, og dette ligger inne i det lokale forliket, som Venstre støttet og står ved. Så er det også et ønske i forliket at nye avgiftsformer med ny teknologi skal utforskes.

Datatilsynet har nå åpnet for at GPS-basert innkreving kan brukes. Dette er upløyd mark, men sannsynligvis viktig for fremtiden for ny brukerfinansiering i Norge. Der kan Tromsø være en pilotkommune, slik byen har vært innovativ på trafikk tidligere (Tromsøbrua, tunnelene, P-anlegg i fjellet, drivstoffavgiften). Eller vi kan bli den siste av de større byene som innfører bompenger.

Dette må vi finne ut av i det som blir krevende og kompliserte forhandlinger. Tromsø Venstre er utålmodige for å komme i gang med disse og utålmodigheten formidles også gjennom våre kanaler inn til regjeringen. For Tromsø Venstre ligger ambisjonene i kollektiv-, gang-, sykkel og veistrategiene i Tenk Tromsø fast, basert på en annen type brukerfinansiering enn dagens.

Samtidig plikter vi som politikere å innrette innkreving og løsninger slik at det blir til minst mulig ulempe for utsatte innbyggergrupper og at det gir størst mulig effekt for den enkelte, miljøet og bysamfunnet. Enten det er bompenger eller andre nye løsninger; en brukerfinansiering som monner må til.

Tenk Tromsø – pakken er eksternt kvalitetskontrollert (KS2, oktober 2018). Den viser at brukerfinansiering demper personbilbruken, mens veiprosjekter øker den. KS2 konkluderer med at de trafikkdempende effektene bare varer i 7 år av 15-årsperioden for Tenk Tromsø. Ambisjonen er jo en varig endring til det bedre. Det betyr justering av porteføljen av tiltak.

Dette er vurderinger som må tas med inn i forhandlingene, ikke forsinke dem. Men det er svært viktig at vi ikke iverksetter en stor byvekstavtale som ikke leverer ønsket effekt når vi pålegger innbyggerne økonomiske belastninger med den. Da må den virke.

Det dreier seg om legitimitet. Dette er løsbart med justering av de virkemidlene vi har i porteføljen (for eksempel enda større andel brukt til kollektivtransport som er det som monner mest). Bare slik kan trafikken bremses, nødvendig transportinfrastruktur bygges og miljøet bedres. Målet er bedre miljø, mindre kø, tryggere trafikk og en enklere, bedre hverdag for Tromsøs innbyggere.