Debatt:

Begynnelsen på slutten for folkebibliotekene?

Folkebibliotekene er – enn så lenge – de mest brukte og likte kultur- og læringsarenaene i landet.

BIBLIOTEKSJEF: Paul Henrik Kielland. 

meninger

Mange folkebibliotek har de siste årene sett en sterk besøksutvikling, mye takket være sterk bevissthet i sektoren om brukernes behov. Bibliotekene tilbyr attraktive kultur- og læringsaktiviteter, ofte med innslag av frivillige krefter som vil bidra til bærekraftige lokalsamfunn og gi de yngste og de eldre blant oss muligheter til å høste av felles goder; kunnskap og kultur.

Eksemplene på suksessrike folkebibliotek er mange. Vi kunne nevnt Stormen i Bodø, som ble kåret til årets bibliotek 2018, Bergen offentlige bibliotek – som ofte må avvise folk i døren pga. plassmangel eller det nye Deichman Stovner i Oslo – som tredoblet besøket etter oppgradering og flytting til et kjøpesenter. Vi kunne fortsatt med Sølvberget i Stavanger, folkebibliotekene i Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Bærum. Felles er at lokalsamfunn og beslutningstakere har forstått folkebibliotekets sentrale rolle som møteplass, stedsutvikler og plattform for kultur, samtale, debatt, inkludering, demokrati og sosial mobilitet. Bibliotekene er kulturelt og demokratisk grunnfjell og grunnstoff og bærer i seg muligheten for et klokere samfunn med smartere enkeltindivid, som jo er to sider av samme sak.

Det digitale Norge har vært i støpeskjeen i mange år og vi er blant de mest digitaliserte samfunn i verden. Skal folkebibliotekene henge med og være relevant for nye generasjoner må andelen digitalt innhold tilgjengelig for brukerne økes.

Det litterære systemet i Norge er på mange måter unikt i verden. En symbiose mellom forfattere, forlegger, bibliotek og offentlige myndigheter som sikrer en økonomi i sektoren som tillater bredde og kvalitet. Gjennom bibliotekvederlagsordningen, statlige innkjøpsordninger for litteratur og kjøp fra norske folkebibliotek overføres om lag 350 millioner kroner årlig til forlag og forfattere. For dette kan alle låne gratis bøker i folkebibliotekene. I tillegg kommer bokkjøpene fra universitet og høyskoler.

Kulturrådet fikk for få år siden omgjort en del eksemplar fra innkjøpsordningene fra papir til e-bøker. Deretter kom Nasjonalbiblioteket og Norsk forleggerforening fram til en ordning som gjør at e-bøker har vært tilgjengelig i folkebibliotekene i et drøyt års tid. Omfanget har vært relativt begrenset. I motsetning til hva som er tilfelle for papirbøker har det i liten grad vært gitt rabatter på nyere e-bøker og køene er ofte endeløse for dem som vil låne den nyeste litteraturen. For eldre litteratur er ofte enklere.

Men så var det dette med brukernes behov. De vil i større og større grad låne e-lydbøker og ikke e-bøker. Så langt kan norske folkebibliotek først og fremst låne ut lydbøker på CD, et format som de færreste nå bruker. Litt som om vi skulle lånt ut VHS-kassetter for film.

Konsekvensen av dette er at vi i dag ikke kan tilby det bokformatet som de yngste generasjonene i biblioteket etterspør. Hva skjer da? De låner engelske e-lydbøker. Av mangel på e-lydbøker er det det beste vi kan tilby og de av oss som ennå ikke har inngått avtaler med utenlandske tilbydere forhandler i disse dager. Om kort tid tilbyr vi alle e-lydbøker på engelsk.

Hvorfor er dette alvorlig? Vi vet at de yngste generasjonenes medievaner er i sterk endring, raskere enn for tidligere generasjoner. De leser i mindre grad tradisjonelle bøker og henter i større grad informasjon og kulturelle inntrykk via levende bilder og podkaster eller e-lydbøker.

Så lenge norske forleggere og Nasjonalbiblioteket ikke kommer fram til en avtale om utlån av norske e-lydbøker i norske folkebibliotek, taper vi – dag for dag – generasjoner av nye lesere som gjennom ungdomstiden i liten eller ingen grad leser norsk litteratur på norsk, eller er prisgitt å ha en økonomi som gjør dem i stand til å kjøpe norske e-lydbøker på nett. På folkebiblioteket får de dem ikke.

Norske folkebibliotek har på vegne av sine brukere ventet på en avklaring av e-lydbøker i lang tid og vi trodde nå man var nær en løsning ettersom kulturministeren forsikret oss om at dette skulle bli en realitet for et års tid siden.

Bibliotekene planla derfor et 2019 med mulighet for mer digitalt innhold og bedre tjenester med e-lydbøker og digital pliktavlevering av bøker. Men nå har forleggerforeningen stoppet forhandlingene om e-lydbøker fordi Kopinor har bedt Kulturministeren reversere forskrift om pliktavlevering. Kopinor vil heller forholde seg til EUs opphavsrettsdirektiv og Bernkonvensjonen enn norsk lov. Dette kan ende med at Nasjonalbibliotekets suksessfulle tjeneste «Bokhylla.no» rykker tilbake til start, ja faktisk at hele det norske litterære system blir endret for å tilpasse seg EU- direktiver.

Vi roper nå et varsku! Innholdet i norske folkebibliotek er per i dag cirka 95 prosent analogt og 5 prosent digitalt. I motsetning til i universitets- og høyskolesektoren, der det er motsatt. Dersom Norge – med en befolkning som er i ferd med å bli digitalt kompetent – skal forbli et bærekraftig samfunn med hensyn til jevn fordeling av kunnskaps- og kulturgoder på norsk – så må norske myndigheter sette foten ned.

Offentligheten betaler norske forleggere og forfattere for innholdet i folkebibliotekene gjennom bibliotekvederlaget, statlige innkjøpsordninger (kulturfond) og direkte anskaffelser fra bibliotekene. Vi betaler ofte tre ganger for retten til å låne ut den samme boken, men får altså ikke lov å låne den ut i det formatet brukerne ønsker å lese den.

Norsk forleggerforening må komme på banen og bidra til en løsning som åpner for utlån av norske e-lydbøker i norske folkebibliotek. Å blokkere utlån av det format unge bibliotekbrukere etterspør vitner om kortsiktig strategi og liten forståelse av at neste generasjons lesere – både lånere og kjøpere – står på spill.

I mellomtiden, mens folkebibliotekenes brukere venter, lekker nye generasjoner av dem ut av et av verdens minste språkfellesskap, som står i fare for å bli enda mindre. Da er spørsmålet om det på sikt egentlig trengs folkebibliotek i dette landet. Det bør bekymre kulturministeren.

Artikkelforfatterne representerer henholdsvis Deichman bibliotek i Oslo, Bergen offentlige bibliotek, Trondheim folkebibliotek, Tromsø bibliotek og byarkiv, Sølvberget bibliotek og kulturhus, Kristiansand folkebibliotek og Bærum bibliotek.