Hilde Bernhardsen (Fagforbundet) klager på at Israel kaster ut den norskledede observasjonsstyrken TIPH fra Hebron (iTromsø, 9. februar). Men en sak har alltid flere sider, og her er det en rekke forhold å peke på.

TIPH har i mange år forholdt seg partisk – imot jødisk nærvær i Hebron. Dette til tross for at Hebron er en urgammel jødisk by og svært sentral i jødenes historie. Bakgrunnen for den antijødiske holdningen her, er en internasjonal politistyrke sammensatt av et fiendtlig land som Tyrkia, samt propalestinske land som Norge og Sverige.

Blant annet finnes det opptak fra overvåkingskamera som viser at et uniformert TIPH-medlem skjærer i stykker bildekkene til en israeler. Et annet opptak viser en uniformert TIPH som slår til en jødisk tiåring i ansiktet.

Ifølge Jerusalem Post uttaler Israels sikkerhetsminister Gilad Erdan at TIPH-styrken i Hebron forstyrrer politi- og forsvarsstyrker, samt at TIPH samarbeider med ekstreme venstreradikale organisasjoner, og skaper økt spenning med bosetterne. Den jødiske delen av befolkningen rammes støtt av terror. Både småbarn og eldre.

Israel beskyldes stadig for å være “okkupant” i det landet som folkerettslig tilhører dem. 25. april 1920 i San Remo forpliktet Folkeforbundet (FN) seg ved Balfour-erklæringen å opprette et nasjonalhjem for jødene, i området Palestina, med “tett bosetting av jøder”. Og den 24. juli 1922 fikk jødene internasjonalt bindende folkerett på hele området vest for Jordan-elven.

De som en gang okkuperte Judea og Samaria (“Vestbredden”) – ulovlig, var Jordan under krigen i 1948, og som folkerettsstridig okkuperte det til krigen i 1967, da Israel erobret det tilbake. Og fordi dette var en forsvarskrig for Israels del, er Israel – etter internasjonal lov, i sin fulle rett til å beholde området.

Det er merkelig å se hvordan anti-Israelske røster fullstendig neglisjerer hva både internasjonal lov og vedtatt bindende, gjeldende folkerett  svart på hvitt sier om Israels eksistensberettigelse, samt retten på de områder Israel har vunnet tilbake i forsvarskrig.

Når det kommer til demokratibygging, som Bernhardsen er inne på, ser man ikke spor av vilje til dette hos noen palestinsk-arabisk myndighet. Nå har norske myndigheter også begynt å se håpløsheten i dette, blant annet Hamas’ belønning av terrorister. Og Norge har da endelig tatt til orde for innstramninger i bidrag til disse.

Den eneste nasjonen i området som praktiserer demokrati, er Israel. Og denne søkes altså fjernet (uttalt ved palestinsk-arabiske myndigheter) med støtte fra organisasjoner i vestlige demokratiske land. Det er et paradoks.