Debatt:

”Mine reina” – og annen reindrift

I min barndom ble reinen jaget bort fra innmarka, den skulle beites av ku og sau så langt det lot seg gjøre. Nå jager jeg ingen rein, jeg bare filosoferer over tingenes tilstand.

  Foto: Johannes Hansen

meninger

Til beite på småbruket mitt på Kvaløya kommer det vår og høst en liten flokk rein på 10 til 12 dyr. Om våren beiter de ”gammelgras” (overvintret ettervekst) til det nye gresset spirer, så forsvinner de ut i marka for sommeren. Om høsten er de tilbake og beiter etterveksten – ”håa” som vi kalte det – og særlig etter at gresset har vært frossent. De har vent seg til oss – og flytter seg knapt når jeg går til naustet.

Jeg kaller dem «mine reina», ettersom jeg på en måte holder dem med fôr vår og høst. Det er jeg for øvrig ikke alene om. Reinen har inntatt flere av brukene som bare høstes en gang i året og ellers ikke beites. I min barndom ble reinen jaget bort fra innmarka, den skulle beites av ku og sau så langt det lot seg gjøre. Nå jager jeg ingen rein, jeg bare filosoferer over tingenes tilstand.

Høsten er tid for vedsaging på «bruket», og ei gammel kappsag «kviner i vei» så selv han far må bruke hørselvern. Reinen derimot, ser ikke ut til å bry seg. De ligger og «ørter» bare 50 meter fra sag-infernoet. Dette undres jeg over, ettersom nettopp fremmede lyder og installasjoner er og har vært en viktig årsak til en rekke erstatningskrav fra reineiere opp igjennom årene.

Selv vurderer jeg også å kreve erstatning, fra Stjørdalens Mekaniske Værksted som en gang i tiden skrudde sammen dette sag-infernoet og la den ut for salg. Uslitelig er den også og en mann som meg – oppvokst i en kultur av nøysomhet – kan jo ikke kaste noe som fungerer.

Så reinen lider ingen nød på min eiendom, det er kanskje derfor jeg heller aldri ser noe til reinens egentlige eier. Ifølge norsk lov er det bare samer som har lov til å drifte med rein her i Norge. Dette reiser et spørsmål som både stortingspolitikere og den vanlige mann og kvinne må ta inn over seg: Er alle samer ved fødsel egnet til å drifte med rein? Er alle odelsgutter (og jenter) ved fødsel egnet til å drive gård? Jeg mener nei, på begge spørsmål!

Ut på høsten – noen ganger sent noen ganger tidlig – så legger snøen seg og reinen må gi opp og beite ettervekst rundt på jordene. Nå sist høst skjedde det ved 40 centimeter snødybde. Da forsvant de – og hvor hen?

Med den snødybden vi har på Kvaløya per medio februar i år, så håper jeg inderlig at reinen blir fora. Og la gå at det da er enda et husdyr i Norge som får sitt hovedmåltid fra soya-pellets. Var det ikke et tysk ordspråk som sa noe om at «Do ist was do est» («Du blir det du eter»)? Men i reklamen så er reinen utelukkende et vilt dyr i en endeløs villmark som bare eter reinlav!

Så da står vi overfor et annet spørsmål som både stortingspolitikere og den vanlige mann og kvinne må ta inn over seg: Bør det – på grunn av snødybde og andre klimatiske forhold om vinteren – være tillatt med helårs reindrift på øyene langs kysten av Troms? Jeg mener nei!

Det VAR en grunn til at tidligere tiders reineiere flytta med reinen, fra sine vinterboplasser i Nord-Sverge, og til sine sommerbeiter ved kysten av Troms. Og så tilbake igjen når høsten banka på døra. For DE viste at her var det ikke liv laga for reinen om vinteren!