Ikke steng – men styrk Veterinærinstituttet i Tromsø!

For tredje gang på kort tid trues nå Veterinærinstituttet i Tromsø av nedlegging gjennom økonomiske nedskjæringer og hardhendt sentralisering av funksjoner.

Mads Gilbert og Ørjan Olsvik  Foto: Privat

meninger

Vi som har helsefaglig ansvar for medisinsk beredskap på ulike områder i nordområdene kan ikke akseptere at viktige statsinstitusjoner som Veterinærinstituttet i Tromsø skal flyttes til et senter på Ås. Det vil svekke dagens lokale og regionale fagkyndighet og forskning, men kanskje aller mest: Den helsefaglige overvåkingen og beredskapen mot potensielt livstruende infeksjoner som overføres fra dyr til befolkningen blir avhengig av laboratorier lokalisert 1.800 kilometer unna.

Stadige forsøk på nedlegging: Veterinærinstituttet ble etablert i Tromsø i 1997 etter vedtak i Stortinget. Instituttet skulle samarbeide og yte tjenester til Polarinstituttet, Svalbard, reindriftsnæringa, arktisk landbruk og drive viktige funksjoner som overvåking og beredskap for hele Nord-Norge. Instituttet startet med tre ansatte, men meningen var at det skulle bygges kompetanse som skulle sikre overvåking og beredskap i hele landsdelen (Nordland, Troms Finnmark og Svalbard).


Bollestad hevder Veterinærinstituttet vil bestå i Tromsø

Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad (KrF) mener Veterinærinstituttets kuttvedtak innebærer at virksomheten i Tromsø ikke legges ned.

 

Likevel har sentrale aktører forsøkt å legge ned Veterinærinstituttet i Tromsø både i 2001 og 2014. Nå kommer det tredje forsøket på å omgå et svært viktig stortingsvedtak. I 2014 var "økonomi" begrunnelse for forslag om nedlegging, angivelig manglet 20 millioner kroner på budsjettet. Ap fremmet motforslag i Stortinget som førte til høring. Næringskomiteen var helt klart mot nedlegging og vedtok at instituttet i Tromsø skulle videreføres og styrkes.

Det ble gjort nytt stortingsvedtak i desember 2015: Veterinærinstituttet i Tromsø skulle flytte til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Holt på vestsiden av Tromsøya. Der skulle det også bygges ny obduksjonssal for dyr så instituttet kunne obdusere mer med mål om styrket overvåking og beredskap. Men Veterinærinstituttet i Oslo synes å ha hatt en annen agenda: Nedskjæring av budsjetter for Veterinærinstituttet i Tromsø fram mot en planlagt avvikling.

Instituttet i Tromsø har fått bli, men uten styrking av miljøet. Det er fortsatt bare to patologer og en laboratorieansatt. Instituttet i Tromsø har ingen lokal leder. Lederen sitter paradoksalt nok i Oslo.

Det nye, store Veterinærbygget på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås er kostnadsberegnet til 7,5 milliarder kroner, dit skal de sentrale institusjonene Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet flytte i 2020.


Debatt:

Veterinærinstituttet i spill – hva gjør regjeringspartiene?

Det er en mer dramatisk beslutning enn det kan høres ut som; med dette river man i realiteten ned hele det veterinærmedisinske miljøet som er bygget opp over flere år her nord.

 

Utbygging på Ås går på bekostning av utbygging i Troms: Høsten 2018 var planarbeidet i Tromsø kommet så langt at alt var klart til byggestart på Holt. Anbud var tildelt – med forbehold om finansiering. Så får Veterinærinstituttet et nytt underskudd på 20 millioner kroner og de lokale ansatte i Tromsø informeres mandag 11. februar om at det likevel ikke skal bygges ny obduksjonssal i Tromsø, og at laboratoriedelen skal nedlegges.

Veterinærinstituttet vil bare ha to forskere på et kontor i Tromsø som et pinlig alibi. All patologi-beredskap og forskning på klimaendringer og dyresykdommer i Nord, skal altså lokaliseres til Oslo.


Statssekretær Widar Skogan (KrF) møter Veterinærinstituttets ledelse: – Vi må vite hva styret har tenkt med vedtaket

Statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruks- og matdepartementet mener de regionale virksomhetene til Veterinærinstituttet ikke skal svekkes. Tirsdag møter han instituttets ledelse.

 

Alvorlige konsekvenser og svekket beredskap: Nedleggingen av Veterinærinstituttets avdeling i Tromsø betyr i klartekst at overvåking og veterinærmedisinsk laboratorieberedskap i hele Nord-Norge og Svalbard fra Tromsø nå skal legges ned. Dette bryter klart med forutsetningene i Stortingets vedtaket. Den nye planen er at "alt skal gjøre sentralisert til Ås". Noen mener åpenbart at det blir bedre, men kunnskapsgrunnlaget for sentraliseringen synes å være fraværende.

Det er helt avgjørende å opprettholde og videreutvikle solid lokal overvåking og styrke beredskapssenteret i nord. Skal vi være rustet mot fremtidas sykdommer og det økende smittepotensialet fra dyr til mennesker, må vi ruste oss for fremtiden.

Kunnskap om zoonosene, de infeksjonssykdommene vi kan få fra dyr, er av stor betydning for å hindre utbrudd gjennom vann og annen mat. Hele 34 av de 36 siste oppdagede infeksjonssykdommene som rammer mennesker er zoonoser som Ebola og HIV. Vi har allerede rabies på Svalbard, også en aktiv og mulig livstruende zoonose med stort smittepotensial.


Venstre vil stoppe veterinær-nedleggelse

Troms og Finnmark Venstre jobber for å stoppe nedleggelsen av Veterinærinstituttets tromsøavdeling.

 

I en naturkatastrofe, ved terror, konflikt eller krig, er kompetent lokal beredskap helt avgjørende. Desentraliserte helseinstitusjoner er mindre sårbare enn kjempe-institusjoner i storbyene. Så også kapasitet og kompetanse til å overvåke dyrehelse og sikre befolkningen mot livstruende dyrebårne infeksjonssykdommer enten det kommer i vann, næringsmidler eller gjennom dyrebitt.'

Med bare én nasjonal og sterkt sentralisert veterinærmedisinsk kompetanseenhet på Ås, blir ikke vår nasjonale sikkerhet godt nok ivaretatt. Et styrket samarbeid mellom Veterinærinstituttet i Tromsø og det medisinske mikrobiologiske miljøet på UiT og UNN er en langt bedre beredskapsstrategi enn en sårbar sentralisering av funksjonene til Oslo/Ås.


Veterinærinstituttet legger ned virksomhet i Tromsø

At obduksjonsenheten og laboratorievirksomheten legger ned virksomheten i Tromsø, får stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap) til å se rødt.

 

Veterinærinstituttet i Tromsø er ikke en brysom utgiftspost som skal saneres, det er en ressurssterk kapasitet som bør og må styrkes.

Ta grep, minister Bollestad: Vi forventer at vår helsefaglige kollega, nå minister også for dyrehelse, landbruksminister Olaug Bollestad, tar et fast grep og sikrer en utvetydig marsjordre om at Veterinærinstituttet i Tromsø skal bestå, styrkes og utbygges på Holt i Tromsø.


 

Noe annet vil være særdeles uforsvarlig og en dårlig start på ministerens første vakt.