Nå er det på tide å våkne

De kaster vekk Troms' – og dermed Tromsøs – kraftmilliarder.

Troms Kraft  Foto: RONALD JOHANSEN

meninger

Det er en svært dårlig idé å gi hundretalls millioner til finnmarkingene, uten å få annet enn gjeld og ukvemsord i retur. Og eierskapet til 95 prosent av arealet i Finnmark skal de holde for seg selv – der blir Troms for leilendinger å regne.

De høye strømregningene svir for oss alle. Som en konsekvens fylles kassene i Troms Kraft og kommunale kraftselskaper i Finnmark. Dette skjer i takt med tapping av vannmagasinene og nettbanken vår.

Trøsten er at vi nå kan vente oss et utbytte fra Troms Kraft. Det vil komme godt med i Troms fylke, hvor befolkningen har samarbeidet med nabokommunene, og gjerne gitt fra seg både evigvarende fallrettigheter og areal for kraftlinjer – rett og slett for å få strøm i husene sine.

Et av de snodigste utfallene av sammenslåingsdebatten er at Finnmark har fått det for seg at den gamle statsgrunnen skal være heleid av Finnmark. De ønsker altså å beholde 95 prosent av Finnmarks areal for seg selv. Som et apropos. Troms fylke eier en god slump av Tromsøya. Skal også disse verdiene nå deles med Finnmark, mens de holder egne eiendommer for seg selv?

Interessen for dette politiske teateret har vært begrenset i Tromsø. Her har man, som i Alta, Hammerfest, Harstad, Senja, Narvik og Svolvær, sannsynligvis nok med å ta unna veksten og legge til rette for investeringer i boliger, hoteller og ny industri. Det kommer ikke av seg selv. Og deri ligger kanskje hele utfordringen? Folk i Troms har sikkert tenkt at noen ivaretok deres kraftinteresser? Niks.

Nå er det på tide å våkne. Troms fylkeskommune og aksjeposten i Troms Kraft, er i spill. Fylkespartiene diskuterer Troms Kraft, det snekres resolusjoner og forslag til partiprogrammer som skal vedtas. Når det kommer til Troms Kraft er det slik at Tromsø og mange andre slo kraftverdiene sammen.

Øyvind Hilmarsen - Hva nå?  Foto: ERLEND KJERNLI

 

Dette har selvsagt andre kommuner gjort. Som Hålogalandskraft i sør og nordover har vi slike som Varangerkraft, Nordkyn Kraftlag, Alta Kraftlag, Luostejok Kraftlag, Hammerfest Energi og flere andre. Disse selskapene skal kommunene få beholde, mens Troms Kraft skal gis bort, med store tapte inntekter for Troms som resultat.

Ironien er slående. Kommuner i Troms lagde seg et kraftkonsern som er ledende i nord. Fylkeskommunen endte opp med en dominerende eierandel – men fylket viste at de visste hvor pengene kom fra. Utrolig nok går ledende folkevalgte og enkelte ordførerkandidater i Tromsø inn for å dele denne milliardverdien med finnmarkingene, uten å få annet enn gjeld og kjeft tilbake.

Storfylket sluker verdiene og pengene skal fordeles på kommuner som ikke har villet samarbeide om fylkesoppgaver og som derfor sitter igjen med enorme kommunale kraftinntekter. For Finnmark fylke har ikke vært kjent for langsiktige investeringer.

Historisk har godene av infrastruktur som kraft, linjenett og bredbånd kommet innbyggerne og næringsliv til gode. Eierskap til mesteparten av energiressursene i Norge har vært sikret gjennom kommunalt, fylkeskommunalt eller statlig eierskap. Innbyggerne i nærområdet har vært sikret arbeidsplasser og avkastning gjennom sitt lokale eierskap eller inntekter gjennom konsesjonskraft. Konsesjonskraft er et nøkkelord her. Det er en andel av kraften som produseres som skal tilbake rimelig til kommuner der kraften produseres.

Troms fylkeskommune har hatt en sentral rolle i oppbyggingen av Troms Kraft AS, slik de hadde på mange andre områder. Gjennom kraftutbygging, utbygging av nødvendig linjenett og salgsselskap har Troms Kraft blitt til et selskap å være stolt av.

Dette er en verdifull ressurs som er bygget opp av folket i Troms, for folket i Troms – akkurat som eksempelvis Varangerkraft er det for folket i Sør-Varanger. Slik burde det fortsatt være etter at Troms og Finnmark fylkeskommune er slått sammen.

Troms Kraft er verdt mange milliarder. Å gi bort arvesølvet til den nye fylkeskommunen samsvarer ikke med den historiske oppbyggingen av verdier innbyggerne i Troms har gjennomført gjennom mange årtier. Det naturlige er at innbyggerne i Troms beholder disse verdiene.

Det er snakk om evigvarende lokale naturressurser som gir verdiskaping og velferd for all fremtid. Da kan ikke de fylkeskommunale aksjene i Troms Kraft inngå i en fusjonert fylkeskommune. Konklusjonen rimer med slik ordningen er i Finnmark, hvor det er kommunene som har tatt og beholdt kraftansvaret.

Det eneste fornuftige er å dele aksjeposten til Troms fylkeskommune på kommunene i Troms etter folketall. Noe annet ville være feil. Alle innbyggere i Troms eier like mye av Troms Kraft, uavhengig om vi bor i Harstad, Lenvik, Tromsø eller Karlsøy.