I saken om utslippstillatelse og driftskonsesjon til Nussir ASAs gruvevirksomhet har de samiske interessene fått for lite plass i den offentlige debatten. Utslippstillatelse til å dumpe 30 millioner tonn gruveavfall i Repparfjorden ble gitt i 2016 av Høyre og Frp i regjering - med støtte fra Ap og Sp. Viktige miljøhensyn talte mot utslippstillatelse, og Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet var blant dem som frarådet tillatelse til fjorddeponi for gruveslammet. På grunn av innhenting av ny kunnskap frarådet også Fiskeridirektoratet at det ble gitt driftskonsesjon, de skriver i sin høringsuttalelse: «Gruvevirksomhet med de driftsmetoder som er planlagt med et deponi i Repparfjorden vil kunne ha en effekt langt ut over deponiområdet, og de lokale og regionale fiskebruksområdene kan gå tapt dersom det gis driftskonsesjon til tiltaket.» Således vil et sjødeponi risikere å virke negativt inn på hele fjorden i mange generasjoner, og ødelegge for kyst- og fjordfisket som er i en positiv utvikling.

Mineralloven er klar på at driftskonsesjon kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Vi mener det ikke er lagt tilstrekkelig vekt på hensynet til samiske interesser, blant annet synes den samlede effekten av alle naturinngrep reindrifta i området har måttet tåle, å være for lite utredet. Det er til sammen sju familier med 3000 rein som vil bli berørt av vedtaket, de står i fare for å miste sitt livsgrunnlag. På denne bakgrunn mener vi de menneskerettslige aspektene er for tynt vurdert. ILO-konvensjonens materielle bestemmelser om urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet, vurderes ikke til tross for at Norge ratifiserte konvensjonen i 1990. Et annet forhold er at Sametinget ikke har gitt samtykke til driftskonsesjon. Professor Øyvind Ravna har uttalt at ved inngrep som truer livsgrunnlaget for urfolk, er det klart at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 er krenket hvis det ikke er innhentet samtykke fra minoriteten på forhånd. Her er tilfellet at minoriteten ved Sametinget ikke har gitt et slikt samtykke.

Det vi reagerer mest på er uforholdsmessigheten i saken. På den ene siden et gruveprosjekt med noe usikker økonomisk gevinst, ca. 150 arbeidsplasser av midlertidig karakter og et anslått bidrag av kobber på 0,07 prosent av verdens behov og på den andre siden ei næring med flere hundre års tradisjon som grunnlag for samisk kultur og som gir arbeidsplasser til veldig mange generasjoner. Vi forventer at de påpekte manglene i saksbehandlinga rettes opp i en klagebehandling. Kan ikke gruvenæringa og reindrifta leve side om side? – La oss lytte til reindriftsutøverne; både Statens reindriftsforvaltning, Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og reinbeitedistriktene sier at det vil være umulig å drive reindrift i området, selv om det stilles vilkår om avbøtende tiltak. Hvilken næring skal ha forrang? Vi er ikke i tvil: Reindrifta må gis forrang.