Vindkraft – også et økonomisk problem

Det aksjoneres nå over hele landet mot den kolossale utbyggingen av vindkraft i Norge, skriver pensjonist Odd Handegård.

Skeptisk til vindkraft: Odd Handegård er skeptisk til både nytten og inntektene knyttet til investeringer i vindkraft. Illustrasjonsbilde fra Fakken vindmøllepark på Vannøya. Foto: Ronald Johansen 

meninger

Anlegg med i alt over 20 TWh har allerede fått konsesjon, og regjeringen planlegger ytterligere utbygging av mange tusen vindturbiner med minst 30 TWh. Summen tilsvarer over tredjeparten av vannkrafta i landet. De konkrete planene for denne utbyggingen skal offentliggjøres 1. april.


Laveste strømpris hittil i år

I helgen kostet en kilowattime strøm 46 øre på kraftbørsen Nord Pool. Det er den laveste strømprisen så langt i 2019.

 

Nå er utbyggingen av ustabil og kostbar vindkraft ikke bare et problem for norsk natur. Den planlagte utbyggingen gir i tillegg så oppsiktsvekkende dårlige økonomiske utsikter at det foreslåtte gigantprosjektet kan bli blant de verste tapsprosjekter i Norge gjennom tidene.


Avgjort i departementet:

Stanser vindkraftprosjekt på Kvaløya

Olje- og energidepartementet (OED) trekker tilbake konsesjonen for det planlagte vindkraftverket på Sandhaugen på Kvaløya.

 

Kraftbransjen utbasunerer annenhver dag at utbyggingen av vindkraft nå er lønnsom uten subsidier, men dette er naturligvis feil. Alle nye vindkraftanlegg som fullføres før 2021, får «grønne» sertifikater fram til midt på 30-tallet (i alt 70 milliarder som norske strømkunder skal betale). Men den viktigste grunnen til at vindkraftanleggene unngår å bli slått konkurs det første året etter oppstart, skyldes at de slipper å betale de skatter og avgifter som annen kraftproduksjon må bidra med.


Østfold-selskap skal drifte vindmølleparken på Kvaløya

Tyske Nordlicht Holding har gjennom datterselskapene Tromsø Vind og Raudfjell Vind inngått avtale med Østfold-selskapet Zephyr om drift av vindmølleparken som bygges på Sør-Kvaløya.

 

Skattlegging er et komplisert spørsmål som det ikke er lett å forstå detaljene i. Men hovedprinsippene er likevel ganske enkle – her er en oversikt over de inntekter stat og kommuner har fra vannkrafta – som vindkrafta stort sett slipper unna:

• Skatt på «alminnelig» inntekt til staten

• Grunnrenteskatt på 37 prosent til staten

• Naturressursskatt til fylke/kommune (1.3 øre pr. kWh)

• Konsesjonsavgift til fylke/kommune som i 2017 samlet fikk 837 millioner

• Konsesjonskraft til kommune/fylke (i alt cirka 8.7 TWh).

• Eiendomsskatt til kraftkommunen (nokså spesielle regler)

Vindkraftanleggene skulle altså i prinsippet ha betalt skatt av alminnelig inntekt, men ettersom de færreste anlegg har inntekter (overskudd), betaler de i praksis ikke selskapskatt, og heller ikke grunnrenteskatt, naturressursskatt eller konsesjonsavgift. Lederen i vindkraftorganisasjonen Norwea uttrykte forleden sine tanker slik: «Innfører vi grunnrentesats på vindkraft nå, blir det ganske enkelt ikke bygd ut mer vindkraft. […] Skal man innføre grunnrenteskatt på vindkraft må det bli betydelig høyere strømpriser først».


Debatt

Nær 100 ørner drept på Smøla – nå venter mer vindkraft i fjell og kyst

Vindkraftverk utgjør enorme inngrep i naturen, og det er all grunn til å sette spørsmålstegn om hvor miljøvennlig vindkraftverk i norsk utmark er.

 

Nå ønsker regjeringen egentlig å fjerne den kommunale eiendomsskatten for vindkraftanleggene, men har likevel landet på et kompromiss: En meget begrenset eiendomsskatt til kommunene (og solide beløp til grunneierne), skal fortsatt fungere som nødvendige «bestikkelser» for å få kommuner og grunneiere til å akseptere nye anlegg.

 Investerings- og driftskostnader for turbiner og kabler fra vindkraftanleggene til sentralnettet i Norge skal som kjent dekkes av en høyere strømpris til Ola og Kari. Det samme gjelder de nye eksportkablene som skal skape det underskuddet på det norske kraftmarkedet som er en nødvendig forutsetning for den planlagte vindkraftutbyggingen.


Naturvernere slåss mot flere vindmøller

Norske myndighetene utreder vindkraft på halve Norges landareal. Nå protesterer naturvernerne.

 


Oppsummert blir situasjonen slik at vindkraftbransjen:

• Får fortsatt betydelige subsidier (70 milliarder innen 2035)

• Er fritatt for ordinære offentlige avgifter

• Er i praksis fritatt for skatt til det offentlige

• Kan laste investerings- og driftskostnader over på deg og meg, via en flerdobling av strømprisen

• Det norske folk betaler for at vindkrafta skal kunne oppfattes som «lønnsom».

• Utbyggingen av norsk vindkraft har ingen betydning som «klimatiltak».


Se den spektakulære dronefilmen:

Slik ser vindmølleparken på Sør-Kvaløya ut fra luften

45 kilometer med vei skal knytte 67 vindmøller sammen med driftsbygninger på Kvitfjell og Raudfjell sør på Kvaløya. Her er dronefilm og billedserie med oversikt fra området.

 

Konklusjon: Samfunnet får ingen nytte og ingen inntekter av investeringene i vindkraft. For norske husstander blir det bare tap – norsk natur raseres, strømpris og nettavgifter flyr i været og velferden til strømkundene reduseres kraftig av den ustabile vindkrafta. Norske og tyske vindkraftvandaler er de eneste som vil tjene på subsidieringen av vindkraft.