Selv om myten sier noe annet er ikke bompenger med rushtidsdifferensiering en upopulær avgift. Tvert imot. Innbyggerne i Stockholm innførte for noen år siden rushtidsavgift gjennom en folkeavstemning. Undersøkelser foretatt i regi av PROSAM viser at et flertall av befolkningen i Oslo over mange år har vært positive til bompengene i byen.

Det samme viste en undersøkelse gjort for Cicero i 2012, som også viste at et flertall av befolkningen i både Bergen og Trondheim ønsket å beholde bompengene med rushtidsdifferensiering. Til skatt å være er bompenger med rushtidsdifferensiering rett og slett et oppsiktsvekkende populært tiltak i befolkningen.

«Køprising er ikke bare et effektivt tiltak for å redusere køer i rushtiden, det er muligens det eneste tiltaket som fungerer effektivt.» Nei, det er ikke et sitat fra medlemsavisen i SV, det er et sitat fra Høyres tenketank Civita - som lenge har vært varme tilhengere av å innføre brukerbetaling på veiene fordi det regnes som samfunnsøkonomisk lønnsomt.

I tillegg er bompenger sosialt utjevnende fordi det er de som har dårligst råd som tjener mest på ordningen. Ikke bare er denne gruppen storforbrukere av kollektiv, sykkel og gange; de bor også generelt slik til at de er mer utsatt for forurensingen og støyproblemene fra biltrafikken enn det høyinntektsgruppene normalt er. Reduksjonen i biltrafikken vil dermed ha en positiv helseeffekt for de mest utsatte gruppene i samfunnet.

Undersøkelser foretatt helt siden 60-tallet viser at det ikke er mulig å bygge seg ut av bilkøer. Flere veier eller bedre kollektivtilbud har bare begrenset effekt på køene. Dersom noen bytter ut bilen med bussen, vil en ny bilist alltid være klar til å ta den ledige plassen i køen. Hvis man fjerner alle bompenger og lar staten betale enhver veibygging vil man dermed raskt havne i en evig negativ spiral der man må bygge stadig større veier for å ta unna stadig økende trafikk.

Siden veibygging er dyrt vil den negative spiralen før eller siden måtte gå ut over andre gode formål, som helse, skole og sosiale ordninger. Det ville vært sosialt urettferdig og ville rammet de svakeste blant oss direkte. Bompenger med rushtidsdifferensiering reduserer imidlertid biltrafikken, og gjennom det behovet for å bruke velferdspenger til å bygge større eller flere veier. Bompenger er dermed i seg selv et godt virkemiddel for å beskytte svakerestilte grupper og utjevne forskjellene i samfunnet gjennom å redusere behovet for å bygge vei samtidig som kollektivtilbudet tilføres mer penger.

Det er ingen tvil om at bompenger med rushtidsdifferensiering står på faglig godt begrunnede og solide ben som et helt nødvendig tiltak for byer i vekst, som Tromsø.

Til dette hører det med at motargumentene stort sett er dårlige og svakt dokumenterte. Det er for eksempel en myte at barnefamiliene må ut med masse bompenger for å levere og hente i barnehagen. Alle undersøkelser på området viser for det første at levering og henting stort sett skjer i nærområdet uten at foreldrene må kjøre forbi bomstasjoner, og for det andre viser tallene at det er de med de høyeste inntektene som kjører mest bil.

Men selv om motargumentene bygger på myter og synsing, er det samtidig viktig å være oppmerksom på at alle tiltak kan gi uønskede virkninger som bør korrigeres gjennom spissede og behovsprøvde ordninger. Et aktuelt tiltak for å skjerme barnefamilier med dårlig råd kan være å utvide de kommunale ordningene med redusert foreldrebetaling i barnehagen. Et annet tiltak kan være å utvide ordningen med opplevelseskortet i Tromsø for å gi flere familier med dårlig råd bedre tilgang til fritidsaktiviteter. Denne typen tiltak bør få en sentral plass i debatten framover slik at ikke en innføring av bompenger rammer sosialt skjevt.

Tenk Tromsø vil utvilsomt bidra til å gjøre Tromsø til en bedre by å bo i, men tiltakene i Tenk Tromsø er ikke tilstrekkelig til å løfte byen til det nivået vi ønsker. Næringslivet i sentrum trenger at et bilfritt sentrum snarest blir en realitet, med utvidelse av gågatene i alle retninger for et mer levende og godt sentrum å være i. Lungene til barna våre skriker etter at det blir innført piggdekkavgift så Tromsø kan gå fra dagens 85% piggdekkandel og ned til 10% som i resten av de store byene i Norge. Og vi trenger at de grønne lungene i byen ikke bygges ned, at lekeplasser blir bygget ut og at skoleveiene blir sikrere slik at også våre barn kan sykle eller gå til skolen som vi som er middelaldrende i dag gjorde da vi var små.

Men aller mest trenger vi at bompengene med rushtidsdifferensiering blir framsnakket som et første viktig skritt for en bedre by å vokse opp i. Ikke bare fordi bompenger i seg selv er riktig å innføre, men fordi bompenger med rushtidsdifferensiering er samfunnsøkonomisk lønnsomt, sosialt rettferdig og populært i befolkningen.