Fra sidelinja:

Et naivt, godt liv

Vi lever i polariseringens tid. Både store og små aktører gjør daglig sitt aller beste for å undergrave tilliten til hverandre og til våre institusjoner, skriver Stein Gunnar Bondevik i sitt oppgjør mot konspirasjonsteoretikerne.

FARLIGE STRIPER?: "Chemtrails", oversatt til kjemikaliespor, er et begrep som konspirasjonsteoretikere bruker for å beskrive noe som angivelig skal være utslipp av aerosol fra fly. I sin spalte tar Stein Gunnar Bondevik (innfelt) et oppgjør med de i overkant skeptiske.  Foto: Wikimedia/Privat

meninger

De lykkes til dels svært godt, faktasjekkere må jobbe kontinuerlig for å skille vås fra virkelighet, og stadig flere ser ut til å være villig til å bli med på stadig villere konspiratoriske ideer – nå er folkene bak Alternativmessen fornærmet fordi en forsker ved Universitetet i Bergen nektet å delta i debatt om hvorvidt jorda er flat eller rund.

Det er fristende å le det hele vekk, hadde det ikke vært for at dette er et symptom på en alvorlig tilstand, hvortil det ikke fins en kjent kur. Sannhet og kunnskap nytter nemlig ikke i møte konspirasjonsteoretikere, tvert imot, teorien bare vokser i omfang, fordi de tenker: Jaså, er du med òg?

Man kunne også ha ledd det vekk om fenomenet bare begrenset seg til noen einstøinger på en pc i halvmørket, men så enkelt er det ikke: Vi har både presidenter og andre ledende figurer som leder an i kappløpet mot bunnen. Og bunnen er et samfunn frarøvet tillit.


Fra sidelinja

«Vi er gravid – tanker om tredelt permisjon»

Tanken er at foreldrene i enda større grad skal dele – både på den karrieremessige belastningen det kan være å måtte ta permisjon, og på den glede det er å være hjemme og bli kjent med barnet. Jeg mener tanken er god, men anerkjenner at ideen også har visse utfordringer ved seg.

 

Det er vanskelig å forstå betydningen av tillit før man mister den. Tillit er en abstrakt størrelse, vanskelig å måle, umulig å beslutte, kan ikke kjøpes. I mitt hode er det to alvorlige konsekvenser av at tilliten mellom folk og mellom folk og institusjoner forvitrer. Den viktigste er at mennesker blir dårligere utgaver av seg selv i tillitsløse samfunn.

Stein-Gunnar Bondevik er fast spaltist hos iTromsø  Foto: Privat

 

Hvis du tror at alle, med unntak av din nærmeste familie, bare er ute etter å bedra deg, eller ikke vil deg godt, så vil du oppføre deg deretter også, og snart være på ditt kjipeste, mest nedrige, mistroiske og egoistiske deg. Du vil bli opptatt av å kare til deg det du kan, og gi blaffen i resten.

Den andre alvorlige konsekvensen er at samfunnsutviklingen blir lammet. Uten tillit mellom et lands ledere, dets institusjoner og folket kommer man ingen vei. Det er tillitskapital som gjør en regjering i stand til å peke retning, få folk til å entusiastisk bli med, sette et lovverk og ta inn skatter for å muliggjøre veien dit.

Uten tillit blir dette en illusjon, ingen lytter, ingen går, ingen respekterer loven og ingen betaler skatt. Så sitter man der, noen på toppen og noen på bakken uten at noen ting skjer, samtidig som kløften dem imellom bare blir større for hver dag, og misnøyen og tillitsfallet øker.


Fra sidelinja

«Nå må det snart skje noe nytt»

Den digitale tidsalder er over oss, ingen tvil om det. Med den kommer det både nye forretningsmodeller og nye jobber, nye maskiner og roboter og kanskje et eller annet selvkjørende. Men det kommer også en hel del tull og tøys og hype, og historiefortellinger helt uten rot i virkeligheten.

 

Tro ikke at det jeg nå beskriver er dystopisk fiksjon – det er virkeligheten i de fleste land i verden, i dag.

Det er noe annerledes i Norge, her er tilliten fortsatt ganske høy, vi stoler på hverandre og på myndigheter og rettsvesen, og har en grunnleggende tro på at det vi bidrar med inn i fellesskapet kommer omfordelt og rettferdig tilbake. Mer eller mindre slik.

Med disse forutsetningene har myndigheter, forskning og næringsliv kunnet etablere tette samarbeid for styrt næringsutvikling, vi har kunnet inngå partnerskap på tvers av bedrifter og institusjoner, og vi har bygd offentlig infrastruktur og tjenestetilbud og en velfungerende velferdsstat ved hjelp av relativt høye skatter. For dette har vi blitt belønnet med en av verdens sterkeste økonomier og en av verdens lykkeligste befolkninger.

Alt dette står vi i fare for å miste om tillitsnivået synker. Det ikke bare kan, men vil skje om vi lar politikere undergrave medienes betydning, om vi lar ekkokammer på sosiale medier være vår eneste kilde til informasjon, om vi slutter å lese bøker, om vi aksepterer at forskjellene i samfunnet øker, og vi fortsetter å akseptere at sjarlataner i alle former – med sine alternative sannheter og fakta – skal få undergrave forskningens møysommelige krypgang mot ny viten.


Fra sidelinja

Vi som solgte landet – og kjøpte utlandet

I en globalisert verden er det lett å bli litt nostalgisk iblant. Det skjer med oss alle.

 

Å ha tillit til noe eller noen innebærer å stole på. Jeg har tenkt at min plattform, hvorfra jeg skal danne mine meninger, kritikker og analyser, skal bygges fra et utgangspunkt der jeg stoler på menneskene og systemene rundt meg, stoler på at folk vil meg vel og at selv mine meningsmotstandere har gode hensikter, om enn dårlige løsninger.

Mange vil kalle det naivt, og det er jeg kanskje til og med enig i. Bevisst naiv, hvilket muligens høres selvmotsigende ut, det tror jeg er grunnlaget for et godt liv, og for et godt samfunn. Alternativet – et liv i mistro til sine omgivelser – er uansett nitrist og anbefales ikke.

God helg.