Gutteklubben med det usømmelige navnet

«Skal man ikke ha lov til å møtes med hyggelige venner uten at avisene skriver om det?», spør noen seg. Selvsagt kan man det. Men i enkelte tilfeller er det på sin plass å la folk få innsyn i hvilke forbindelser det er mellom dem i makteliten.
meninger

I fredagens iTromsø ble det som så festlig har tatt navnet «Gutteklubben Kuken» omtalt. Klubben har eksistert i godt over 30 år, og har Arbeiderpartiets ordførerkandidat og to tidligere Ap-ordførere som medlemmer, i tillegg til sentrale folk i Tromsøs næringsliv og mediene.

Annenhver torsdag møtes «Gutteklubben Kuken» på utestedet Bardus. Klubben har 10 medlemmer. Alle er menn, selv om også kvinner ifølge klubben er velkomne til å ta turen innom.

«Dette er ikke en gutteklubb. Vi er en kompisgjeng som drikker øl. Jeg kaller det ikke for «Gutteklubben Kuken». Det er sykt lenge siden noen har brukt betegnelsen», sier Gunnar Wilhelmsen for å bagatellisere det hele. Han hevder at alle er inviterte til å delta, selv om invitasjonen i utgangspunktet bare går til 10 utvalgte.

Lukkede nettverk som holdes hemmelig for offentligheten er en betydelig maktfaktor, ikke bare i Tromsø, men også mange andre steder i landet. Mange avtaler gjøres i slike sammenhenger, og blir bare formelt vedtatt senere.

I 2006 ble den såkalte «Tirsdagsklubben» trukket fram som en slik beslutningsarena i iTromsø, hvor politikerne ble enige om sakene dagen før de kom opp i kommunestyret. Daværende ordfører Herman Kristoffersen (Ap) fikk kritikk for å drive politikk på den måten, men Fylkesmannen slo fast at møtene ikke var ulovlige. Etter hans anbefaling ble det likevel laget regler som kommunestyret vedtok om åpenhet rundt saker som behandles og et referat.

Hvorfor er slikt problematisk? Jo, fordi inntrykket av at «noen har pratet sammen» gjør at velgerne føler at ting blir holdt skjult for dem. Slik mistro gjør at tilliten til demokratiet etter hvert forvitrer.

I Drammen ble et lignende nettverk, hvor ordførerkandidaten fra Høyre, Fredrik A Haaning, var med, avslørt av Drammens Tidende i 2018. St. Olavs Klub er en lukket herreklubb hvor en rekke høytstående politikere og næringslivsfolk var med, og bråket kom som følge av at kvinner ikke ble invitert til en middag 8. mars 2018.

Unge Høyres leder Sandra Bruflot uttalte følgende i sakens anledning: «Jeg synes alle skal ha like muligheter til å komme seg opp og fram i politikken, og jeg synes det er synd hvis det blir påvirket av for eksempel herreklubber der folk får mulighet og en arena for å bygge seg nettverk og allianser, mens andre er utelukket fra samme mulighet fordi de er kvinner.»

Lignende kritikk rammet statssekretær for statsministeren, Sigbjørn Aanes (H), i 2014, etter at han hadde invitert 70 menn, inkludert tre ministre, First House, Telenor, Statoil, samt flere advokater og kommunikasjonsrådgivere til lutefiskmiddag.

Leder av Troms Aps kvinnenettverk, Tonje Randisdatter Tunstad, vil be Wilhelmsen redegjøre sitt engasjement i klubben til partiet. Hun mener det er litt pinlig for Arbeiderpartiet, som skal være et parti som står for feminisme og likestilling.

«Jeg forstår at det er en samling med kompiser. Men hva er forskjellen på en gutteklubb og menn med makt som møtes jevnlig? Jeg skjønner at Gunnar kanskje sliter med å se den problematiske siden med dette. Men han bør gå en runde til med seg sjøl, og se det litt utenfra», lyder anbefalingen fra Tunstad.

Tunstad har rett i dette. Det er selvsagt ikke sikkert at forskjellen på det som foregår i gutteklubben skiller seg fra en hvilken som helst privat sammenkomst. Men når en forsamling av samfunnets støtter fra næringsliv, politikk og mediene møtes jevnlig over flere tiår, kan det være greit at velgerne kjenner til disse koblingene.


Wilhelmsen stilte opp som streikevakt: – Det er interessant at man i 2019 ikke får tariffavtale

Onsdag ettermiddag sto ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen (Ap) streikevakt utenfor HTH Troms Kjøkken – i en time.

 

Selv om man ufarliggjør en slik mektig kompisgjeng ved å kalle klubben det infantile navnet «Kuken», bør man ikke undervurdere dens innflytelse. Samtlige mannlige ordførere i Arbeiderpartiet siden 80-tallet har vært med, med unntak av Jarle Aarbakke. Det samme gjelder en rekke av toppene i næringslivet. Ja, til og med sentrale mediefolk er representert.

Sist gang iTromsø skrev om politiske bindinger, gjaldt dette byens losjer, hvor det hovedsakelig bare var Høyre- og Fremskrittsparti-politikere representert. Gutteklubben «Kuken» blir nærmest Arbeiderpartiets motstykke til losjene, på den måten at det tilhører kun folk fra den engere krets, og «medlemskapet» er på en måte lukket.

Ingen antyder at det som foregår er annet enn hyggelig, sosialt samvær, men i et åpent samfunn med demokratiske spilleregler er det greit at folk kjenner til at slike lukkede nettverk finnes. Og det er derfor vi skriver om dem, på samme måten som vi tidligere ved flere anledninger har gjort det om politiske bindinger i losjene.

Torsdag kveld gikk Gunnar Wilhelmsen ut og inviterte hvem som helst til å komme, via Facebook, men «timingen» vitner om at dette kom som en respons på fredagens forventede artikkel. Selv om navnet innbyr til adskillige morsomheter, er dette langt fra problemet.

Som Knut Olav Åmås, direktøren i stiftelsen Fritt Ord og redigerer av boken «Makteliten – 252 kvinner og menn som styrer Norge» formulerte det i forbindelse med bokslippet: «Det er klart at det lett oppstår allianser og utveksling av informasjon når det er snakk om så store ansamlinger av makt i lukkede sammenhenger som det er her.»


Kommentaren:

Dette betyr Hausbergs retur for Arbeiderpartiet

Når Ap stiller til valg med en ordførerkandidat som ikke har politisk erfaring, gjør partiet helt rett i å bygge opp et sterkt apparat rundt ham, skriver politisk redaktør Martin Lægland i sin kommentar.

 

Politisk redaktør i Drammens Tidende, Karianne Braathen, oppsummerte det på følgende vis: «Nettverkene våre påvirker oss. De påvirker hvem vi liker. Hvem vi lytter til. Hvem det er lett å henvende seg til. Hvem som står på kontaktlisten på telefonen vår».

Vi kan derfor ikke ta lett på det, om det er aldri så uskyldig det som foregår der.