Gjennom årenes løp, har det utviklet seg en forståelse av at mennesker trenger litt fri innimellom, for ikke å brenne seg helt ut. Fra søndagsfri, som var religiøst fundert, utvidet man til julefri og påskefri, også de utsprunget fra den hellige skrift. Med tiden innså man at en friperiode på sommeren også var lurt.

I bondesamfunnet, som Norge jo en gang var, så man også nytten i å gi barna fri når poteten skulle høstes, så en ukes «potetferie» ble innført.

Hvorfor vinterferien oppsto, er det imidlertid ikke noen klar historisk eller religiøs forklaring på. Ingen praktisk heller, så vidt jeg kan se. Vinterferien blir en slags ferienes svar på Andrew Ridgeley – Wham!-medlemmet som verken kunne synge, spille eller skrive sanger.

Tanken var vel at familiene skulle få tid til å gå på ski sammen. I teorien, altså. Hadde husholdet bestått av to lærere, ville det sikkert også fungert på den måten, men hvis man jobber med noe annet, blir det oftest slik at barna har fri mens foreldrene jobber.

I stedet for herlige dager med gnistrende føre på fjellet, ender det opp med å bli uka i vinterhalvåret med desidert minst skigåing. Er barnet stort nok, er det hjemme og spiller spill. Trenger barnet oppsyn, sitter det på jobb med en iPad og spiller spill, da også. For ungene blir vinterferien den minst aktive uka i året. For foreldrene er det den mest stressende, ettersom man er halvveis på jobb og halvveis i hjemmeforeldrerollen.

Jobbstress iblandet «går det bra med deg, da», før man hiver seg inn på et møte, som blir avbrutt av poden som kjeder seg eller vil på do. Resultatet blir at man leverer dårlig både på jobb- og hjemmearenaen.

Og skulle man et år få ideen om å reise bort, enten utenlands eller til et klassisk skisted, får prisene du møter i vinterferien deg raskt på bedre tanker. Man lurer på hvor skamløse det går an å bli, når noen for eksempel tar 45 kroner for et glass vann fra springen. Vinterferien på et skisted er en eneste sammenhengende prissjokkopplevelse av denne typen, fra du bestiller fly til du kommer dødssliten tilbake, 55.000 kroner fattigere.

Sjansen for at den ene ungen slår seg vrang og ikke vil kjøre mer enn en tur, er også overhengende, som gjør at de nærmere 2.000 som ble brukt på dagskort for dere to, kun resulterer i en halv sveip innom barnebakken. Men det er sånn familielykken er, skjønner jeg.

Helt vekk fra jobbstresset kommer man heller ikke. Dem som ikke har vært så råflotte at de tar seg ferie, er påpasselig med å ringe deg i tide og utide, for at du liksom ikke skal glemme hvordan de har det.

I påske- og juleferien er folk generelt omsorgsfulle når det gjelder å ikke kontakte dem som har fri. Det fins ingen slik regel i vinterferien. Om du har aldri så mange autosvar på e-post og mobil, fortsetter folk å bombardere deg med henvendelser, og skulle du la være å respondere, er helvete løs.

For noen år siden viste bergenserne vidsyn nok til å droppe vinterferien, og heller ta en uke ekstra påskeferie.

Jeg kan nesten ikke få uttrykt hvor mye jeg heier på en slik løsning. Kanskje noe å vurdere her også, slik at vi en gang for alle får bukt med denne slitsomme misæren. Inntil det skjer, får du ha god vinterferie.

Denne kommentaren sto første gang på trykk i 2016.