Debatt:

Gutteproblemet er et samfunnsproblem

Vi har hatt kjønnsforskjeller i norsk skole siden 1914. Men konsekvensene av at guttene blir hengende etter blir større i fremtiden.

Mathilde Tybring-Gjedde (H). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix 

meninger

Derfor må vi ta grep nå.Vi må for det første reformere spesialundervisningen. 70 % som får vedtak om spesialundervisning er gutter. Over dobbelt så mange gutter som jenter får spesialundervisning av en ufaglært assistent. Det er et tall som burde få det til å gi kaldt nedover ryggen på Skole-Norge. Flere rapporter viser at disse barna føler seg isolert på skolen og har lav tro på egen mestring.

Tidlig innsats er en nøkkel til å løse utfordringer i skolen. Allerede i 3 årsalderen har jenter bedre språkferdigheter enn gutter. Jo tidligere vi gir elevene hjelp desto større er sjansen for å lykkes. Skolen må prioritere intensiv opplæring til elevene som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse, og variere undervisningen slik at nysgjerrigheten og lærelysten vekkes i alle elever.


Debatt:

SV nedprioriterer det viktigste for elevene

Det skal ikke være tilfeldig om barna våre får en god skole. Det skal ikke avhenge av sosial bakgrunn, adresse eller hvilken klasse man havner i. Derfor har Høyre prioritert lærernes kompetanse.

 

Jenter og gutter gjør det nesten like bra i matte. Det er med andre ord ikke slik at gutter nødvendigvis blir demotivert av de tradisjonelle teoretiske fagene. Men det kan være at gutta har godt av kortere undervisningsøkter, konkurransepregede aktiviteter, mer fysisk aktivitet og utprøving av ny teknologi i undervisningen.

VR-teknologi i matteundervisningen kan være et godt alternativ til gutter som mister konsentrasjonen på skolen, men som ellers kan sitte i timevis å spille. Det ligger mange muligheter i teknologien som vi enda ikke har klart å utnytte godt nok i norske klasserom. Likestillingskampen avhenger av at vi endrer de strukturene i skolen som i dag begrenser guttas læring og motivasjon.


Debatt

Den desentraliserte skolestrukturen i Troms må bestå når fylkene slås sammen

En modell med fritt skolevalg i Troms vil undergrave den desentraliserte skolestrukturen for videregående opplæring i Troms.

 

Det haster å skape en skole med kunnskap og mestring for alle. Løsningen på kjønnsforskjellene er ikke å hindre at jentene gjør det bedre, eller å senke kravene til det faglige innholdet i skolen. Løsningen er heller ikke å snevre inn vår forståelse av hva som er normalt, og stemple de umodne gutta som «problemet.»

Løsningen er å skape inkluderende fellesskap i klasserommet, variere undervisningen og skape mestringsøyeblikk for alle elever. Det er skolen som skal tilpasse seg elevene, ikke omvendt.