Dagen i dag er en kampdag. En dag vi går ut på gater og torg og hever stemmen for kvinners rettigheter. Fagforbundet hever stemmen sin samlet i dag for retten til hele, faste stillinger, til lik lønn for arbeid av lik verdi og i solidaritet med våre søstres kamp over hele verden.

Fortsatt jobber to av tre i kommunene deltid. De fleste av dem er kvinner i omsorgsyrker. Nesten fire av fem stillinger som helsefagarbeider lyses ut i deltid. Med små deltidsstillinger er det ikke mulig å få et lån og heller ikke en pensjon du kan leve av når den tid kommer.

Mange står opp hver morgen og håper at sjefen ringer med et tilbud om en ekstravakt. Det er den eneste muligheten til å få endene til å møtes i slutten av måneden.

Det går alltid utover kvaliteten på tjenestene når deltid er hovedregelen ved ansettelser. De ansatte blir ikke godt nok kjent med beboerne og deres behov, og de får ikke utviklet seg som fagpersoner. De kan ikke planlegge, for de veit ikke når og hvor de skal jobbe.

I mannsdominerte yrker ville dette aldri blitt akseptert. Nå er det nok. 70-tallets krav må innfris en gang for alle. Fagforbundet krever hele, faste stillinger.

Det er flest kvinner som jobber i offentlig sektor, og når vi nå ser at det også tas til orde for at det er de som skal besinne seg i årets lønnsforhandlinger, så må vi reagere. Fagforbundet vil ikke være med på at hjelpepleierne, lærere eller barne- og ungdomsarbeidere ikke skal få lønnstillegg ved årets tariffoppgjør. Vi krever økt kjøpekraft på lik linje med andre arbeidstakere. Vi krever ei lønn å leve av!

Kampen for et trygt arbeidsliv, er også kvinnekamp. Fagforbundet fikk gjennomslag på LO-kongressen for at vi sammen skal jobbe for arbeidstidsreduksjoner. 6-timersdagen vil gi et mer inkluderende og likestilt arbeidsliv med flere hele stillinger. I tillegg vil det gi større mulighet til å klare å stå i jobb til oppnådd pensjonsalder.

Fagforbundet er spesielt stolte på kvinnedagen av vårt samarbeid med Norsk Folkehjelp for å gi støtte til palestinske kvinners kamp for frihet og likestilling. Gjennom opplæring og organisering vil flere palestinske kvinner gå ut i arbeidslivet. De vil velge tillitsvalgte som skal kjempe deres sak på arbeidsplassen, slik som oss.

Kvinnekampen er internasjonal, og solidariteten er grenseløs. Din kamp er min kamp, og selv om samfunnene vi lever i er vidt forskjeller, har vi samme mål.

Kjære alle sammen, 8. mars samles vi for å peke ut veien videre. Vi samles for å feire det vi har fått til.

Sammen skaper vi et likestilt samfunn!