Det forutsetter at flere nivåer jobber godt sammen; fra primærhelsetjenesten i kommunene til lokalsykehusene og de høyspesialiserte sykehusfunksjonene. Det må være kvalitet i alle ledd der diagnostikk og behandling gis på rett nivå. Tilbudet ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er bygd opp gjennom femti års arbeid for pasientene, som nå har et medisinsk tilbud i landsdelen oftest på linje med resten av landet.
Bent Høie styrer sykehusene etter Joker Nord-prinsippet
Befolkningen i Nord-Norge har rett til høyt spesialisert medisinsk behandling. Dette er hovedoppgaven til UNN i Tromsø. På flere områder er fagmiljøer, forskning, diagnostikk og behandling ledende. Men under dette ligger de grunnleggende forholdene; krevende geografi, tynt befolket og små fagmiljø.
I Nord-Norge kan nok UNN oppfattes som en gigant, men det er et av verdens minste universitetssykehus som betjener et svært landområde på størrelse med Portugal. Hvert enkelt fagmiljø er lite sårbart og mange spesialister utdannes til eksport sørover. Opplevelsen av dette sårbare utgangspunktet har mange likheter med opplevelsen på lokalsykehusene, men ikke like godt erkjent, heller ikke politisk.
Åpent brev til helseministeren
UNN må få utvikle og utføre høyt spesialisert behandling. Derfor var det svært overraskende at Regjeringen foreslår å vurdere å slå sammen UNN og Finnmarksykehuset, som i dag leverer spesialisthelsetjeneste i den delen av landsdelen som har den mest krevende geografi og minste befolkningen, med lokalsykehusene i Hammerfest og Kirkenes. Med en sammenslåing importeres ikke bare to lokalsykehus i UNN men også en langvarig og betent sykehusstrid om ressurser og lokalisering.
Det vil være svært ressurskrevende for UNN å drifte ytterligere to lokalsykehus. UNN har jo erfaring fra en lignende situasjon da Hålogalandssykehuset ble lagt ned og sykehusene i Harstad og Narvik ble underlagt UNN i 2006. Det var en nødløsning som krevede svært mye av alle partner, med langvarig strid om ledelse og oppgaver. Det ble ikke ro; det er fortsatt bekymring i disse lokalsykehusene over prioriteringer og rekruttering, mens ledelsen ved UNN har brukt mye ressurser som ellers kunne vært brukt til utvikling og drift av det høyt spesialiserte helsetilbudet i landsdelen.
Sammenslåingen av UNN og Finnmarkssykehuset er politisk hestehandel om helsetilbud
Nå kan dette gjenta seg i et minst like krevende omfang hvis Finnmarksykehuset legges inn under UNN. Nok en gang er det de spesialiserte funksjonene som vil måtte vike, hvis UNN blir vel så mye en samling lokalsykehus som universitetssykehus. Det blir feil fokus og feil bruk av begrensede ressurser. At det foreslås for vårt minste universitetssykehus er ubegripelig.
At Finnmarksykehuset skal styres fra UNN virker også uklokt for lokalsykehusfunksjonene som snarere bør styrkes i Hammerfest og Kirkenes. Bruk heller UNN til de faglige oppgavene og la Helse Nord jobbe fram bedre integrering av helsetilbudet lengst nord. At forslaget i tillegg er lansert uten forutgående utredning av behov og konsekvenser er ikke mindre kritikkverdig. Derfor er det nå godt at Helseministeren har åpnet bredt for innspill fra aktørene i nord, slik at konsekvensene av forslaget kommer fram.
Det er ikke utredet hvordan en sammenslåing vil påvirke livsviktige funksjonene for befolkningen i hele landsdelen
Det er viktig at denne muligheten blir benyttet aktivt nå, slik at forslaget om sammenslåing kan stanses og bedre tilpassede løsninger kan skapes. Det har befolkningen i nord, fra Pasvik til Vega, krav på. Derfor må vi slå ring om Universitetssykehuset i Nord-Norge!