Turister søker i stadig større grad naturbaserte og risikofylte aktiviteter. Hendelser der vi har mistet fisketurister i drukning og fjellturister i snøskred, gjør at det blir satt spørsmålstegn ved sikkerheten i reiselivsnæringen. Er risikoanalysene for produktene gode nok og finnes det beredskapsplaner om noe skjer?

En sentral trend innenfor reiselivet både i Norge og internasjonalt er mer naturbaserte og risikofylte aktiviteter. Turister oppsøker steder hvor de ikke har vært før og omgivelser som de ikke kjenner. Segmentet «adventure travel» har på kort tid vokst fra 10 prosent til 20 prosent av den internasjonale turismen. Denne veksten skaper store muligheter, men byr også på betydelige sikkerhet- og beredskapsmessige utfordringer.

Norge og ikke minst Nord-Norge opplever en stadig økende interesse for opplevelses- og utforskerturisme. Toppturer i vintermånedene, fisketurer med småbåter langt til havs, nærkontakt med isbjørn på Svalbard, fart og spenning med ski, båt, scooter, hangglider mv. er eksempler på de nye opplevelsesturistenes preferanser. Det er et voksende marked for denne type opplevelser og Norge har et stort potensial. Vi begynner også å bli flink på markedsføring av denne type reiselivsprodukter. Vakre bilder av toppturer i nordlys, båtturer i midnattssol, snøscootersafari i snøkledde fjelldaler og isbre med isbjørn går verden rundt i reklamebrosjyrer og på nett. Norge kan levere naturnære aktiviteter i alle varianter. Ved å legge til rette for denne type turisme har vi en god mulighet til å skape helårlige arbeidsplasser og en bedre lønnsomhet i reiselivsnæringen.

For å ta del i utviklingen er det avgjørende at næringen videreutvikler sin egen kunnskapslattform og styrker sin innovasjonsevne. Til det trengs det som i alle andre sektorer forskningsbasert kunnskap for å lykkes. Her er lite gjort selv om Stortinget har bedt om mer penger til næringsrettet reiselivsforskning for å underbygge utviklingen i næringen.

Unike naturbaserte opplevelser og ekstreme aktiviteter har en skyggeside som også er dårlig belyst. Vi liker ikke å tenke på at opplevelses- og utforskerturisme kommer med en risiko. Hendelser der vi har mistet fisketurister i drukning, fjellturister i snøskred, polarturister etter angrep fra isbjørn og ungdom i snøscooterulykker gjør at det blir satt spørsmålstegn ved sikkerheten i reiselivsnæringen. Mange ressurskrevende og farlige leteaksjoner som den vi hadde i Tamokdalen i januar gjør at mange lurer på om turoperatører og andre reiselivsbedrifter og myndighetene gjør nok for å informere og skolere både seg selv og kundene. En spør seg om næringen har gode nok risiko og sårbarhetsanalyser for de enkelte reiselivsprodukter? Og har reiselivsbedriftene gode nok beredskapsplaner om noe skjer?

For en liten eller mellomstor reiselivsbedrift vil en større ulykke ende opp i personlig belastning, erstatningssaker, omdømmetap og straffesak som fort kan ødelegge virksomheten. Å være forberedt på uønskede hendelser og ha de nødvendige ressurser tilgjengelig er svært avgjørende for utfallet av slike uheldige hendelser. Små bedrifter må sørge for å ha gode hjelpere, for å berge liv og helse, miljø og verdier, ta seg av pårørende, takle media, og samarbeide med det offentlige beredskapsapparatet. Å følge opp øvrige kunder i en krisesituasjon må en også klare.

Det er nødvendig med gode løsninger i skjæringspunktet mellom reiselivsbedrifter, næringens organisasjoner, destinasjonsselskaper og kommuner, og nødetatene. Det kreves også kompetanseutvikling og muligheter for trening og øving. Sikkerhetsstyring og kriseberedskap må i større grad inn i reiselivsutdanningen. Ved UiT sine reiselivsstudier har en inkludert risikostyring. UNIS i Longyearbyen lager en nå et eget program for sikkerhetsutdanning blant annet for turisme og risikofylt arbeide i polare strøk. Ved Nord universitet i Bodø har en etablert en egen beredskapsledelseslab Nordlab der næringen kan trene og øve på ulike krisescenarioer. Skal vi kunne forsvare en storsatsing på opplevelsesturisme, må vi sørge for tryggheten til de vi inviterer. Dette krever både bevisstgjøring og innsats.