Debatt

Hvorfor så lunken til videre fysisk utbygging av Framsenteret?

Fylket og staten må spille på lag, gjerne sammen med internasjonale organisasjoner som Arktisk Råd, for å få igangsatt konkrete utbygginger.
meninger

At Røkkes REV OCEAN ikke truer Tromsøs hav- og polarforskningsposisjon, er veldig bra. Noe annet ville forundret meg. At Norge får ny infrastruktur for havforskning er svært gledelig og mulighetene som fartøyet og prosjektet gir er store, men kan det være noen skjær i sjøen?

Når man står opp for Tromsøs posisjon som vitenskapsby for polarforskning, er det noe merkelig at de fremste vitenskapsfolkene vi har i Tromsø tar ordet mot en videre fysisk utbygging av Framsenteret, tårn eller ikke tårn. Tromsø har stått skulder ved skulder til daværende direktør ved Norsk polarinstitutt Jan-Gunnar Winther, for å få på plass finansiering av Fram 2 og det nye statlige forskningsfartøyet.

Det fikk Norge heldigvis til, først og fremst på grunn av dyktige byråkrater som for eksempel Winther, som over lang tid har arbeidet med saken. Et godt tverrpolitisk arbeide, opp mot skiftende regjeringer og med skiftende lokalt styre over lang tid, har gitt gode resultater. Men det er kanskje på tide å sette seg nye mål?

Men hvorfor i all verden skulle ikke vi lokalt tenke nasjonalt og internasjonalt, på samme måte som Røkke? Skal ikke Tromsø kunne realisere noe lignende ved at lokale eiendomsutviklere som Dons, Sverdrup, eller Berg fra Sør-Troms realiserer Fram 3? Det kommunale eiendomsselskapet Arnestedet, som nå aktivt utvikler boliger og næringslokaler i Tromsø, kan også gjøre dette.

Tromsø har verktøyene, tomta og kapitalen tilgjengelig, dersom våre fremste kvinner og menn vil satse her i nord. Det håper jeg Husebekk, Winther og Misund ønsker. De fronter aktivt og på en positiv måte et privat-offentlig forskningssamarbeid med Røkkes REV OCEAN. Da bør de også kjempe for støtte opp under en nasjonal satsing i Tromsø gjennom en ny privat-offentlig samarbeid, som vil gi videre god byutvikling ved Strandveien, akkurat på samme måte som de nå støtter Røkkes idé i Bærum.

Tromsø har den statlige og nasjonale datadelingtjenesten BarentsWatch lokalisert i Framsenteret. Her er det mulig for alle å legge inn sine data, som kan tilgjengeliggjøres for vitenskapelig arbeid og operative tjenester i norske havområder i nord. Det gjør nå for eksempel fiskerne gjennom tjenesten Fiskinfo. Her merkes hvert garn som fiskerne setter i havet. Hvorfor skal datadelingstjenester bygges opp i Røkkes OCEAN REVs regi, når vi allerede har en slik tjeneste i Tromsø? BarentsWatch har kapasitet til å ta imot nye tjenester. Senter for hav og arktisk burde satse på BarentsWatch, i tillegg til Røkkes datadelingstjeneste.

Tromsø sliter nå med lav hotellkapasitet, spesielt i høysesongene. I helga kostet det 3.500 kroner for et hotellrom i byen. Det gjør det vanskelig å være en konferanseby og kulturby. Det betyr at store vitenskapelige konferanser om havet og kulturarrangement som TIFF blir vanskeligere å gjennomføre.

Det er bakdelene med turisme, når lokalsamfunnet ikke klarer å henge med utbygging av fysisk infrastruktur. Disse konferansene står Tromsø nå i fare for å miste og de flyttes til andre byer i Norge, eller til utlandet. Derfor er også Strandveien aktuell som lokalisering av et nytt hotell, etter at det forrige hotellprosjektet ble torpedert. Både Tromsø kommune og Ringnes har fortsatt tomtereserver langs Storgata og Strandveien, etter at Tromsø Museums nybygg realiseres i området. Her kan byens menneskelige ressursene arbeide og virke for havet og polare områder.

Å utvikle en by er noe av det mest givende som er. Derfor floker politikere seg om Byutviklingskomiteen og store formuer er bygget i byen. Fylket og staten må spille på lag, gjerne sammen med internasjonale organisasjoner som Arktisk Råd, for å få igangsatt konkrete utbygginger. Tromsø trenger flere fysiske symbol på vår posisjon som arktisk hovedstad, i tillegg til Ishavskatedralen og Polaria. Om det er et signalbygg i tre etasjer, så er det greit. Høyden er uvesentlig, det finnes både høye og lave fyrtårn.

Mange politikere av forskjellig farger kjemper for utvikling av Tromsø. De ønsker å se flere heisekraner på Strandveien, på Stakkevollveien, i Breivika og på Sommarøy. Skal Tromsø nå målene vår for kommunen og regionen, trenger vi statlige direktører og rektorer som spille på lag med lokalsamfunnet og ikke bidrar til å bygge opp Tromsøs konkurrenter. Å legitimere byggingen av Norges høyeste tårn i Oslofjordbotn, og være lunken til nye satsinger i Tromsø, skurrer noe.

At Senter for hav og arktisk tar imot ressurser fra Røkkes OCEAN REV for å drive forskning på plast er godt og uproblematisk. At Senter for hav og Arktisk ønsker å bruke fartøyet som et sted å samle "high-level decition-makers" for ekspedisjoner på havet er nok også lurt. At Norsk polarinstitutt og UiT –Norges arktiske universitet vurderer det samme er spennende. Men det som ikke er så bra er at Senter for Hav og arktisk i skriftlig form har avtalt følgende med Røkkes REV OCEAN:

"The Parties (REV Ocean og Senter for hav og Arktis) agree to recognize and acknowledge this partnership, as appropriate. To this end, the Parties shall consult with each other concerning the manner and form of such recognition and acknowledgment, including the use of their name and logos."

Når Senter for hav og Arktisk har signert en slik avtale kan selvfølgelig ikke Røkkes høye tårn sørpå kritiseres, men må aktivt støttes fra Senter for hav og Arktis. I det lys av dette er det resolutte svaret på min spalte forståelig, men kanskje noe betenkelig? Det beste hadde vært om Tromsøs rektorer og direktører kjempet for et lokalsamfunn de selv er medlem av.

Tenk om vi kunne ha World Ocean Summit her i arktisk med messer, konferanse og seminarer om klimaendringene, verdenshavene og plastutfordringene i havet. Det samme havet Norge er helt avhengig av som nasjon for å bevare vår velferd og velstand. Er ikke det noe å arbeide sammen for at Tromsø lykkes med?