Debatt

Utfartsområdet Storelva

Det er vel normalt å søke nye og større utfordringer, men man glemmer at man utsetter seg selv og eventuelle redningsmannskap for fare.

  Foto: Eivind Sponga

meninger

Fjellpartiene rundt Storelvaområdet, Rødtinden og Finnlandsfjellet er lett tilgjengelige og brukes hele døgnet gjennom vinteren av fjellglade utøvere til frikjøring. På kveldstid kan det mange ganger synes som om det er lysende tog som kommer nedover fjellene i fint driv, når flere utøvere med sterke hodelykter kommer nedover fjellsidene i godt driv i herlig puddersnø.

Dette er en aktivitet som har tiltatt gjennom de siste 15-20 årene og som stadig øker. Fjellene rundt Storelva er relativt greie, stort sett lite skredfarlige, om man da ikke søker de bratteste partiene hvor onsdagens situasjon inntraff. Fjellene er lett tilgjengelige og nybegynnervennlige.

Men, etterhvert som man takler ski og brett og ønsker større utfordringer, større fart, bratterenedkjøringer og større adrenalinkick, søker man mot nedkjøringer som gir disse tilfredsstillelsene.

Jeg har bodd i området i snart 40 år, har godt utsyn til både Rødtinden og Finnlandsfjellet, og har i alle år vært aktiv bruker av skimulighetene i området, de senere år hovedsakelig langs den flottelysløypa.

I vinter har vi hatt store snøfall med mye vind fra nord/nordvest som skaper skredfarlige områder på lesiden, slik denne skiløperen erfarte onsdag. Dette partiet, der denne hendelsen inntraff, har tidligere år ikke vært benyttet som utfordrende nedfart for frikjøring, men i vinter under de rådende forholdene har jeg observert flere spor etter nedkjøringer i brattlia, på tross av at lia er langt brattere enn 30 grader og dermed en nedfart man anbefales å ikke benytte på grunn av skredfaren!

Det er vel normalt å søke nye og større utfordringer, men man glemmer at man utsetter seg selv og eventuelle redningsmannskap for fare, men ego-trippen er viktigst!


Skredet på Storelva:

Så skredet løses ut rett under seg: – Nå har jeg driti meg skikkelig ut

Mannen i 40-årene var svært takknemlig overfor redningsmannskapet da han endelig var trygt nede igjen.

 

Storelvaområdet er også et populært vinterutfartsområde for mange turister fra store deler av verden. Jeg treffer en del av disse gjennom min bruk av skiløypene, mange fra Asia, fra Russland, fra Mellom-Europa, og fra mange store europeiske byer. Tromsø er et populært reisemål med mange muligheter og utfordringer, til glede for turistnæringa, men…Hvem tar ansvaret for å gi alle disse turistene kunnskapen om å ferdes i fjellet? Er det nok å ta godt betalt for å låne ut et par ski eller et par truger for en dag, for så å anbefale dem bussrute 42 til Storelva og så en «lett tur» opp til Rødtinden, følg bare opptråkket sti!

Daglig ser man turister som av sin reiselivsrådgiver er anbefalt turen, mange har aldri vært i nordnorske fjell tidligere, de kjenner ikke til utfordringen som ligger i begrepet væromslag, de er ikke utstyrt med egnede klær, de er ikke utstyrt med mat, mange har ikke elementære skiferdigheter, de kjenner ikke utfordringene og farene i vinterfjellet, selv i «ufarlige» Storelvaområdet.

Men borte i bysentrum sitter det noen fornøyde og velfødde «reiselivsaktører» som har tjent lette penger på utstyrutleie, og gode anbefalinger som for eksempel at toaletter finner man til fri benyttelse på skihuset på Storelva! Men tar de ansvar?

Og i byens rådhus sitter våre politiske ledere og uttaler seg bastant om hva den viktige turistdestinasjonen Tromsø har blitt og alt det positive dette medfører for byen! Men hva slags tilrettelegging står kommunen for?